28/01/2009 Fragatas F310: Video

28/01/2009
Fragatas F310

LINK: http://www.navantia.es/irj/portal/anonymous?NavigationTarget=navurl://2b015d349379d6c742fe043599fa2261

NAVANTIA ENTREGA LA FRAGATA “HELGE INGSTAD” A LA MARINA DE NORUEGA

29/09/2009






Noruega recibe la cuarta fragata de la serie de 5 que este país encargó a Navantia en el año 2000
Navantia ha entregado el día 29 de septiembre, en sus instalaciones de Ferrol, la fragata F-313 “Helge Ingstad” a la Marina de Noruega, en presencia del Jefe de la Armada del país nórdico, el Almirante Haakon Bruun-Hanssen, y del Presidente de Navantia, Aurelio Martínez Estévez.
El acta de entrega ha sido firmada por el Director del Astillero Fene-Ferrol, Ángel Recamán, y el Director General de NDLO, el General Trond Karlsen.


Tras la firma, el Jefe de la Armada Noruega ha pasado revista a la tripulación y los asistentes, una vez embarcada la tripulación, han podido subir a bordo de la “Helge Ingstad”.
La F-313 “Helge Ingstad”, que debe su nombre al famoso explorador noruego del siglo XX, es la cuarta de las cinco fragatas idénticas de la clase F-310, encargadas por la Marina de Noruega a Navantia. Fue botada el 23 de noviembre de 2007, siendo madrina Kristin Ingstad Sandberg, bisnieta del explorador.


Las principales características técnicas de estos buques, que están equipados con el sistema de combate norteamericano Aegis, son:


- Eslora total: 123,25 m.- Manga máxima: 16,80 m.

- Puntal a la cubierta principal: 9,50 m.

- Desplazamiento a plena carga: 5.130 t.

- Calado de diseño: 4,90 m.- Dotación: 146 personas


Este programa, cuyo contrato se firmó en junio de 2000, fue en su día el mayor contrato de exportación de la historia de la construcción naval militar en España y dotará carga de trabajo al astillero Fene-Ferrol hasta finales de 2010, fecha de la finalización del programa.







(Automatisk transskripsjon: by Babylon) SP to ENG

NAVANTIA DELIVERY THE FRIGATE "HELGE INGSTAD" TO THE NAVY IN NORWAY

29/09/2009

Norway receives the fourth frigate of the series of 5 to this country commissioned to Navantia in 2000

Navantia has delivered the day September 29, in its installations of Ferrol, the frigate F-313, "Helge Ingstad" to the Navy in Norway, in the presence of the Head of the Navy of Nordic country, the Admiral Haakon Bruun-Hanssen, and the President of Navantia, Aurelio Martinez Estevez.

The act of delivery has been signed by the Director of the Shipyard Fene-Ferrol, Angel Recamán, and the Director-General of NDLO, General Trond Karlsen.

After the signing, the Head of the Norwegian Navy has reviewed the crew and assistants, once loaded the crew, have been able to board the "Helge Ingstad".

The F-313, "Helge Ingstad", which owes its name to the famous norwegian explorer of the twentieth century, is the fourth of five frigates identical to the class F-310, commissioned by the Navy in Norway to Navantia. He was disposed on 23 November 2007, being godmother Kristin Ingstad Sandberg, great of the browser.

The main technical characteristics of these ships, which are equipped with the combat system american Aegis, are:

- Overall Length: 123.25 m.

- Manga maximum: 16.80 m.

- Underpinning to the main deck: 9.50 m.

- Shift to full load: 5,130 t.

- Draft of design: 4.90 m.

- Manning: 146 persons

This program, whose contract was signed in June 2000, was in its day, the greater export contract in the history of the military shipbuilding in Spain and will equip workload to the shipyard Fene-Ferrol until the end of 2010, the date of completion of the program.

FREGATT FAKTA jf Kilde: TU 07 2006

FRIDTJOF NANSEN-KLASSEN:
• Lengde: 134,0 m
• Bredde: 16,80 m
• Maks høyde: 31,00 m
• Maks dypgang: 7,60 m
• Vekt: 5300 tonn
• Fart: 26 knop
• Rekkevidde: 4500 nm

TIDSPUNKT FOR OVERLEVERING:
• F 311 KNM Fridtjof Nansen, 31. mars
• F 310 KNM Roald Amundsen, høsten 2006
• F 312 KNM Otto Sverdrup, høsten 2007
• F 313 KNM Helge Ingstad, høsten 2008
• F 314 KNM Thor Heyerdahl, høsten 2009

MANØVRERING:Akselerasjon:
Fartøyet går fra 18 til 25
knop innen 45 sekunder.
Stopplengde: Fra 22 knop skal fartøyet
stoppe innenfor en lengde på 4 båtlengder
(528 meter)
Taktisk diameter: Den taktiske diameteren
til fregattene er ikke større enn 550
meter ved 22 knop.
Manøvrering: Med splittrorfunksjon og
baugpropell skal fartøyet kunne manøvrere
i havn med 1,2 knop strøm og 20
knops vind (15 meter vanndybde).
Fartøyet er utrustet med «slingrekjøl» og
ett sett stabilisatorer plassert i «girrom».
Dette gjør først og fremst fregatten til en
sikker plattform å operere helikoptre fra.









VÅPENSYSTEMER:
• Evolved Sea Sparrow: VLS Mk41 med
evolved Sea Sparrow. Fartøyets primære
våpensystem mot luftmål.
• Nye sjømålsmissil(NSM). Missiler med
lang rekkevidde og som er spesialdesignet
for innaskjærs krigføring.
• SLT: Sting Ray-torpedo.
• Ota Breda 76 mm S/R: 76 mm kanon til
luftvern, overfl atemål og landmål.
• Synkeminer.
• Helikopteret er en del av kampsystemet
Fridtjof Nansen fregatten og er utrustet
med synkeminer som en del av antiubåtkrigføring
og autonome lettvektstorpedoer
med elektrisk fremdrift.

SENSORER OM BORD I KAMPSYSTEMET
FRIDTJOF NANSEN:
• Luftvarslings- og overfl ateradaren,
SPY 1 F, oppdager, følger og gir
ildledning til egne våpensystem.
Den helautomatiske radaren har
kapasitet til å detektere fl y og
missiler, styre egne missiler og
kontrollere helikopter, MPA og
jagerfl y. Radaren har en rekkevidde
på opptill 200 nautiske mil.
Som multifunksjonsradar er den
Nansen-klassens hovedradar.
• Fregattene er utstyrt
med et skrogmontert sonar,
Hull Mounted Sonar.
• en aktivt/passivt tauet
sonarantenne, CAPTAS.
• belysningssystem for
luftvernmissiler, TIS.
• Fregattene er utstyrt med et
elektro-optisk sensorsystem, som
fungerer som ildledning for kanon.

SONEINNDELING
• Vantettte soner: Fartøyet er delt
inn i 13 vanntette soner (12 skott)
• NBCD soner: Fartøyet er delt inn
i fi re NBCD-soner. Disse har egne
adskilte ventilasjonsanlegg som
skaper overtrykket til «gassborgen»
(Citadel)
• Autonome soner: To av NBCD
sonene (2 og 4) har egen elektrisk
kraftforsyning, slik at disse kan
fungere uavhengig av andre soner.
• Sub-citadel: Bro, maskinrom,
hangar og FDO ligger i områder
med et lavere overtrykk enn
«gassborgen»
• Fartøyet har to rensestasjoner.
Det er sluser mellom hver av
NBCD-sonene, til sub-citadel og til
værdekk.

Teknisk ukeblad 07 2006: Rådyre fregatter klare til tokt

Fritt etter reportasje i Teknisk Ukeblad 07 2006

I en strengt bevoktet havn i El Ferrol ligger en spansk dame med vakre linjer og venter utålmodig. Her har hun ligget i halvannet år. Snart er det tid for løslatelse.

« Å designe
militære skip er
mye mer komplisert
enn å bygge
sivile fartøyer.
Konstruksjonssjef
Antonio Crespo

F-310 KNM "Fridtjof Nansen" ble bygget ved det spanske verftet

Navantia som ble etablert i 2005 gjennom en privatisering av det statlige

Bazán eller IZAR samt innfusjonerte andre, har blitt Spanias

ledende verft og leverer idag som det 5. største i Europa

og 9. største i verden, tjenester til både sivile- og militære prosjekter.

F-310 er deres byggeprosjekt nr 206 og det norske forsvars

største investering noen sinne- men samtidig også det

første og så langt største eksportprosjektet til verftet.

I ettertid er det tegnet kontrakter med den Australske

og antageligvis også med den Canadiske marinen (Red. anm.)

FERROL, SPANIA: – Du kan ta så mange bilder du vil av eksteriøret, men inni får du ikke filme. Enkelte plasser er det absolutt strengt forbudt å fotografere, sier Julio González, ansvarlig for mannskapsopplæring, bestemt. Han sender en høyreist vakt, med et strengt blikk og en diger batong i beltet, med TUs utsendte for sikkerhets skyld.

Inne i fregatten er det mørkt, trangt og klamt. Men det yrer av liv. Det males, slipes, monteres og skrus. Siste touch gjenstår før overleveringen til det norske Sjøforsvaret, og det er ingen tid å spille. Vi prøver å unngå å velte stiger og malingsspann mens vi smyger oss gjennom korridorene.

Julio stiller seg opp foran en solid ståldør og gir klar beskjed:
– Her inne får du ikke ta bilder. Han sender et småbekymret blikk mot kameraet jeg har hengende rundt halsen, som om han vurderer å ta det fra meg.
– Alt her inne er topp hemmelig, utdyper han. Rommet bak døren er totalt blottet for vinduer, uten at det føles trangt av den grunn. Et tjuetalls mennesker sitter på rekke og rad foran kontrollpaneler og store skjermer. Nordmenn og amerikanere skulder om skulder.

Avanserte våpensystem
Allerede i oktober startet den amerikanske leverandøren Lockheed Martin å lære opp det norske mannskapet i de kompliserte våpensystemene som skal være blant det ypperste av avansert militærteknologi. AEGIS-systemet og multifunksjonsradaren Spy-1F kan følge flere potensielle mål samtidig. Fregatten er et mulitirollefartøy. Det innebærer at den skal kunne bekjempe trusler både i luften, på overflaten og under vann.

Det er her inne avgjørelsen vil falle i en kampsituasjon. Beslutningene som tas i dette rommet, kan gjøre forskjell på liv og død. Jeg tar tak i kamera med begge hendene. Fristelsen blir nesten for stor for en journalist. Men tett bak meg står den høyreiste vakten, fremdeles med en gedigen, truende batong i beltet. Jeg velger å la være.

Som perler på en snor
Fridtjof Nansen er den førstefødte av fem søsterskip som skal vokte norske farvann. Det virker kanskje litt underlig at spanske kvinner skal kalles opp etter norske menn. Men alle fregattene skal få navn etter store norske oppdagere og vitenskapsmenn. I høst ble også Roald Amundsen sjøsatt. Deretter kommer Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl. Etter planen skal alle fregattene være overlevert innen 2010.

Lange tradisjoner
Det statseide Navantia-verftet i Ferrol har bygget marinefartøy siden 1726. Flere av slagskipene som deltok i det berømte slaget ved Trafalgar ble bygd her. At den spanske og franske fl åten ble knust av Lord Nelson, skal ingen brukes mot de som arbeider her i dag. Navantia har spesialisert seg på å tilby høyteknologiske militærfartøy til lavere kostnader enn konkurrentene. Norske og tyske verft hadde ikke nubbesjanse i anbudsrunden om å få det gigantiske 14 milliarder kroners oppdraget med å konstruere og bygge fem nye fregatter.

300 spanske ingeniører og over én million designtimer har gått med til konstruksjonen av fartøyene.
– Å designe militære skip er mye mer komplisert enn å bygge sivile fartøyer. Vi må ta hensyn til våpensystemene, de avanserte framdriftssystemene, lydnivå og synlighet. Utfordringen når vi integrerer så mange ulike teknologiske løsninger både fra Europa og USA, er å få alt til å fungere sammen, sier konstruksjonssjef Antonio Crespo.

Kulturforskjeller
Forsvarets logistikkorganisasjon stiller over 5000 spesifi kke krav til leverandørene, noe som selvsagt har bydd på vanskeligheter.
– Spanjolene har en annen kultur enn oss nordmenn. Og noen ganger er det en utfordring å få dem til å forstå våre krav. Derfor er det svært viktig at vi har en tett oppfølging mens byggingen pågår, sier kommandørkaptein Terje H. Nylund som er leder for Forsvarets Logistikk-oganisasjons representasjon ved verftet. Han forteller at de spanske ingeniørene hadde
problemer med å se for seg et skip dekket med én meter is under arktiske forhold.
– De trodde ikke det de så da jeg viste dem et bilde av en nediset båt, humrer han.

Navantia-verftet er i verdenstoppen når det gjelder modulær produksjon av fartøyer. Dette innebærer at mange moduler bygges og utrustes så mye som mulig enkeltvis. Deretter settes de sammen som om det var legoklosser. Flere av modulene er for øvrig produsert ved Kleven Maritime i Florø.

Siden høsten 2003 har rundt 1000 billige verftsarbeidere jobbet på spreng med de ulike modulene. Det stilles store krav til effektivitet, og mange har stilt spørsmål ved HMS-kulturen ved verftet. 11. mai i fjor døde fi re arbeidere under dekk på fregatten Roald Amundsen. Og det spanske arbeidstilsynet slo fast at dødsulykken skyldtes grove brudd på spansk arbeidsmiljølov. Medregnet denne ulykken, har 10 mennesker mistet livet i arbeidsulykker ved verftet de siste 10 årene. Derfor bestemte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nylig å skjerpe tilsynet med sikkerheten på verftet.

Trenger vi nye fregatter?
Da Fridtjof Nansen ble sjøsatt, sådde selveste gudmoren til fregatten, daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold, tvil om hele prosjektet.
– Beslutningen ble tatt lenge før jeg ble statsråd. Det er jeg glad for, sa hun til norsk presse.
Nestleder i SV og nå regjeringsmedlem, Øystein Djupedal, gikk enda lenger i Dagbladet, og sa at det brukes penger på store, meningsløse prestisjeprosjekt som vi aldri får benyttet.

Svært mange er skeptiske til om det er nødvendig å bruke 21 milliarder kroner på fem nye fregatter.

I tillegg er mange usikre på om Forsvaret har råd til å ha dem i drift. Til og med Forsvarets internrevisjon er i tvil. Ifølge NRK Brennpunkt konkluderte de med at det bare ville være penger til å drifte maksimalt fire, og i verste fall bare tre av de nye fregattene.

Skal beskytte ressursene
Argumentene for fregattkjøpene er blant annet at Norge må kunne anvende makt for å verne olje-, gass- og fi skeressursene våre. Samtidig skal de kunne benyttes i internasjonale operasjoner.
– De nye fregattene blir viktige fordi Norge rår over et havområde på størrelse med Middelhavet, hele syv ganger større enn vårt landterritorium. Dette medfører mange rettigheter og forpliktelser, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan
Eirik Finseth. Han forteller at «sjøkontroll» er ett av ppdragene norske politikere har gitt Sjøforsvaret.

Og for å løse dette, må Sjøforsvaret være komplementært – med fregatter, MTBer, ubåter, mineryddere, logistikkfartøyer og maritime jegerstyrker.
– Disse må være utrustet og trent slik at de fremstår som troverdige verktøy for å løse oppdragene. Generalinspektøren understreker at Sjøforsvaret ikke ser noen skarpe skiller mellom enheter som kan brukes internasjonalt og enheter det er behov for hjemme.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, skryter av fregattene.
– Jeg er imponert over prosjektet, og jeg er overbevist om at fregattene tilfører Forsvaret en tiltrengt kapasitet, sier han til Forsvarsnett. Eide understreker også at vi har behov for fem fregatter fordi vi har store havområder å beskytte.

De fleste er nok enige om at vi trenger kontroll over havområdene våre. Spørsmålet er om det kunne blitt gjort billigere.

Det ypperste av avansert militærteknologi Fregattsprosjektet er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noen gang. Totalkostnaden er svimlende 21 milliarder kroner, inkludert missiler, bygg og anlegg. (Red. utheving)

De nye fregattene er svært kompliserte, utstyrt med torpedoer mot ubåter, missiler og kanoner mot overflatefartøyer og fly. De skal også ha helikopter om bord for å øke kapasiteten innen overfl ate- og antiubåt operasjoner. Fremdriftsanlegget består av en gassturbin, og to dieselmotorer, og disse kan kombineres på fl ere måter, slik at båten kan gå på enten gassolje eller diesel eller begge deler. Fregattene skal ha gode manøveregenskaper og en marsjfart på mer enn 25 knop. Med splittrorfunksjon og baugpropell skal de kunne manøvrere i havn med 20 knops vind.

Fartøyene har fl ere ulike soner som kan stenges fra hverandre. Og to av sonene er helt autonome med egen elektrisk kraftforsyning. Dette gjør det mulig å operere fartøyet, selv om noen deler er ute av drift. Det er viktig at fregattene har så lave signaturer som mulig. Det vil si at de skal være vanskelige å se for andre fiendtlige fartøy. Derfor har overfl atene ingen 90 graders vinkler, noe som gjør dem mindre synlige på radar. Og eksosen kjøles ned slik at temperaturen i skorsteinen er lik resten av fartøyet. På den måten blir båtene vanskelige å se med infrarøde kamera.

Kongsberg Defence & Aerospace leverer sjømålsmissilet NSM som har IR-teknologi i stedet for radar og stealth-teknologi. Missilet kan skille mellom landekko og fartøyekko. Dette gjør det godt egnet i norske fjorder. De nye fregattene blir også utrustet med kommunikasjonssystemet Link 16. Den store fordelen med Link 16 er at det gir operatørene og beslutningstakerne det taktiske situasjonsbildet med angivelse av egen posisjon, egne styrkers posisjon og aktivitet, samt all gjenkjent fiendtlig og ukjent aktivitet.

St prp nr 65 (1998-99)

Om Forsvarets investeringer

Bla i dokumentet: <> 3 Godkjenning av prosjekt... > Dokumentets forside

2 Godkjenning av prosjekt nye fregatter (kapittel 1760 post 45)
2.1 Innledning
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om å anskaffe fem eller seks utrustede fregatter klargjort for helikopteroperasjoner. Fartøyene skal erstatte dagens fregatter av OSLO-klassen, som har vært i bruk siden 60-tallet.
Prosjektet bygger på et omfattende grunnlagsarbeid som er gjennomført i det siste tiår, ved bl a Sjøforsvarets forsyningskommando og Forsvarets forskningsinstitutt. Utredningene har vurdert ulike fartøyskonsepter, herunder anskaffelse av samme type fartøyer som våre allierte benytter, fartøyer som er skreddersydd til norske behov, brukte fartøyer og fartøyskonsepter både med og uten helikopter.
Anskaffelsen av nye fregatter er tidligere omtalt i St prp nr 1 (1995-96), St prp nr 54 (1995-96), St prp nr 1 (1996-97), St meld nr 22 (1997-98), St prp nr 59 (1997-98), St prp nr 1 (1998-99) og St meld nr 23 (1998-99).


2.2 Oppgaver
Fregattene spiller en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i krig, se tekstboks 2.1. De nye fregattene skal først og fremst kunne sikre vitale deler langs kysten for sjøtransport av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.
Videre skal fregattene kunne bidra til håndtering av episoder og kriser - ikke bare i våre egne farvann, men også internasjonalt sammen med andre lands styrker. De nye fregattene vil, når de er operative, utgjøre et viktig norsk bidrag til NATOs utrykningsstyrker og stående flåtestyrker. Fartøyene skal også kunne yte støtte til det sivile samfunn bl a ved katastrofer og ulykker.
Fregattene er Sjøforsvarets største og mest allsidige fartøyer og danner kjernen i vår marine. De nye fregattene representerer slik sett også en bærebjelke for videreutviklingen av kompetanse hos våre offiserer og mannskaper til sjøs, og dermed i hele vårt sjøforsvar.


Boks 2.1 Hvorfor Norge trenger nye fregatter
Våre fregatter ivaretar sentrale oppgaver både i fred og ved håndtering av episoder og kriser til sjøs. Men fregattene er fremfor alt fartøyer som skal kunne brukes i krig, først og fremst for å avskrekke og bekjempe undervannsbåter i norske farvann. Samtidig har fregatter en viss evne til forsvar mot også andre fartøyer og fly.
Den sikkerhetspolitiske utvikling i våre nærområder har vært løfterik gjennom det siste tiår. Likevel er utviklingen usikker, og det er i overskuelig fremtid ingen garantier for at militære konflikter ikke kan spre seg også til våre områder. Derfor legger regjeringen vekt på å opprettholde en tilfredsstillende evne til å kunne møte større kriser og militære angrep mot Norge også på sikt. Dette betyr ikke at Forsvarets struktur ligger fast. Forsvaret er i forandring ut fra de utviklingstrender som ses i dag knyttet til militær teknologi, militære operasjoner og militære kapasiteter i våre naboland og hos våre allierte, jf St meld nr 22 (1997-98).
Troverdig evne til anti-ubåtoperasjoner i våre farvann stiller imidlertid høye krav til våre fregatter som spiller hovedrollen i slike operasjoner. For det første vil det fortsatt være betydelige ubåtstyrker stasjonert i våre nærområder; For det andre må sjøtransportlinjene kunne brukes for å forsterke, forsyne eller forflytte hovedtyngden av egne styrker som er utgangsdisponert i Nord-Norge. For det tredje er vi avhengige av alliert støtte for å kunne håndtere større kriser og angrep. Siden hovedtyngden av allierte forsterkningsstyrker må komme sjøveien, må vi ha en minimumsevne til å sikre mottaksområder og transportlinjer i Norge. For det fjerde synes den teknologiske utviklingen å favorisere ubåtoperasjoner i forhold til anti-ubåtoperasjoner. Dette skyldes at det blir stadig vanskeligere å oppdage moderne ubåter. I sum stiller dette høye krav til vårt fregattvåpen, både i form av antall fartøyer og i form av fartøyenes utrustning.
Fregatter gir oss handlefrihet til å håndtere episoder og kriser gjennom å synliggjøre vår evne og vilje til å ivareta norsk suverenitet og norske interesser til sjøs. Slik sett utfyller fregattene kystvaktfartøyenes rolle i håndhevelsen av norsk suverenitet og myndighet. Dette kan bidra til å hindre at episoder oppstår og at episoder eskalerer til konfliktsituasjoner. Fregattene vil også kunne yte annen støtte til det sivile samfunn, herunder bistand og ledelse under katastrofer og ulykker som setter menneskeliv og miljø i fare.
Det er en viktig oppgave for Forsvaret å kunne delta i internasjonale operasjoner, også på marinesiden. I slike operasjoner vil fregattene være vårt hovedbidrag. Dersom vi skal kunne yte et meningsfylt bidrag i internasjonale operasjoner i samvirke med allierte flåtestyrker, må vi ha fartøyer som kan løse sitt oppdrag på best mulig måte uten å utsette mannskap og utstyr for større risiko enn nødvendig.
Dagens fregatter av Oslo-klassen er nesten 40 år gamle og ble anskaffet med amerikansk støtte på 60-tallet. Disse fartøyene er nå definitivt modne for utskiftning. Anskaffelse av nye fregatter representerer en formidabel, men helt nødvendig investering for å opprettholde et troverdig Forsvar gjennom de kommende tiår.

2.3 Prosjektets innhold, økonomi og fremdrift
Innhold
Fregattprosjektet omfatter anskaffelse av fem eller seks nye fregatter. Investeringen fordeler seg på tre hovedområder:
selve fartøyenesom gir mobilitet, utholdenhet og overlevelsesevne
fartøyenes våpensystemersom omfatter sensorer, våpen og ledelsesfunksjoner
logistikksystemetsom understøtter fartøyene.
Gjennom levetidsforlengelse vil fartøyene ha en anslått levetid på omlag 35 år.
Det gjenstår ennå noe usikkerhet om den planlagte økonomiske rammen gir rom for å anskaffe fem eller seks fartøyer og fartøyenes eksakte kapasitet. Dette vil bli avklart gjennom evaluering av tilbudene og kontraktsforhandlingene. Departementet vil legge vekt på å se kvalitet og kvantitet i sammenheng. Ut fra Forsvarets vurdering foretrekkes fem fartøyer med tilfredsstillende kvalitet fremfor seks fartøyer med mindre tilfredsstillende kvalitet. Dersom forhandlingene ikke gir rom for fem fartøyer innenfor den økonomiske rammen, vil imidlertid hele prosjektet bli vurdert på nytt.
Prosjektet omfatter ikke, men må ses i sammenheng med, anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM), helikoptre og nødvendig infrastruktur på land, jf kapittel 1.2. Disse anskaffelsene er egne prosjekter med egne økonomiske rammer. Når fregattprosjektet og de sistnevnte prosjektene er gjennomført, vil vi ha minimum fem fullt ut stridsdyktige fartøyer under forutsetning av et tilfredsstillende resultat i de forestående forhandlinger om fartøyene.

Økonomi
Prosjektet vil bli gjennomført innenfor en økonomisk ramme på 12 240 millioner kroner. En betydelig del av prosjektets kostnader vil være relativt upåvirket av antall fartøyer. Disse kostnadene påløper for en stor del tidlig i prosjektet.
Kompensasjon for valutafluktuasjon og priseskalering inngår ikke i rammen. I samsvar med det opplegg som ble presentert første gang i St prp nr 1 (1995-96), forutsettes det at Stortinget skal godkjenne endringer av kategori 1-prosjektenes innhold eller rammer, men at endringer forårsaket av priseskalering og valutaforhold ikke krever særskilt godkjenning. Departementet vil i St prp nr 1 (1999-2000) komme tilbake til hvordan prosjektets kostnadsramme skal kompenseres som følge av priseskalering og valutaendringer. I samme proposisjon vil Stortinget bli orientert om fremdrift og status for prosjektet.
Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en midlertidig øremerket styrking av forsvarsbudsjettet i de årene som utbetalingene til prosjektet vil være størst jf St meld nr 22 (1997-98). Dette synet fikk støtte gjennom Stortingets behandling av meldingen, Innst S nr 245 (1997-98), og er følgelig videreført i St meld nr 23 (1998-99). Denne midlertidig øremerkede styrkingen av forsvarsbudsjettet som samlet utgjør ca halvparten av kostnadene ved fregattanskaffelsen, er forutsatt jevnt fordelt med 1 000 millioner 1998-kroner pr år over årene fra og med 2001 til og med 2006, jf St meld nr 23 (1998-99).

Fremdrift
Kontrakt med leverandør av fregattene planlegges inngått høsten 1999. Det skal leveres ett fartøy hvert år i perioden 2004-2009. Første fregatt planlegges å være i operativ drift fra 2008. Årsaken til at det tar inntil fire år fra første fartøy leveres til det er operativt er at det tar tid å styrkeprodusere, evaluere og slutt-teste fartøyene med alle våpensystemer og helikoptre.
Forsvaret har etablert den nødvendige prosjektorganisasjon og bygget opp nødvendig kompetanse for å gjennomføre anskaffelsen. Et bredt sammensatt prosjektstyre vil utøve styring og kontroll med gjennomføringen av prosjektet, se for øvrig kapittel 2.6.

2.4 Overordnede krav til fartøyene
Kravene skal først og fremst ivareta fartøyenes primære funksjon innen anti-undervannskrigføring. Denne funksjonen må ses i sammenheng med andre nødvendige funksjoner, f eks selvforsvar mot andre trusler. Derfor er kravene til fartøyenes våpensystemer utformet slik at flere trusler kan håndteres samtidig og over tid.
For å ivareta evnen til anti-undervannskrigføring, skal fartøyenes torpedoer kunne senke undervannsmål i både dype og grunne farvann. For å kunne levere våpen på stor avstand kreves helikopter ombord på fartøyene. Dette er viktig både for å kunne bekjempe undervannsmål effektivt og for å redusere fartøyenes sårbarhet.
Et helhetlig system for kommando, kontroll, koordinering og kommunikasjon skal gi alle funksjoner ombord på fartøyet tidsriktige data. Dette er viktig og nødvendig for planlegging, ledelse, koordinering og kontroll av operasjoner både i fred, krise og krig.
Fartøyene skal ha gode sjøgående egenskaper og fremdriftsmaskineri og navigasjonssystem som gjør dem velegnede for navigering innenskjærs og på åpent hav. De skal kunne operere også under ekstreme værforhold uten at personellets sikkerhet settes i fare.
Fartøyene skal konstrueres med vekt på passiv beskyttelse. Skrog og utstyr vil bli utviklet med sikte på å redusere muligheten for at fartøyene skal bli oppdaget og angrepet selv med moderne våpensystemer. For å redusere virkningene av treff fra missiler, brann og andre skader, skal fartøyene konstrueres med separate seksjoner og separasjon av systemer. Videre vil fartøyene bli bygget med vern mot atom-, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen). Fartøyene skal ha evne til å operere selvstendig over en lengre periode, kun med tilførsel av drivstoff. I tillegg vil de ha utstyr for å kunne motta etterforsyninger fra NATOs forsyningsfartøyer.
Helikoptrene utgjør en integrert del av fartøyets våpen- og sensorsystem, og skal kunne utføre maritim overvåking og ubåtjakt. Som nevnt vil helikoptrene øke fregattenes evne til å finne og nedkjempe ubåter på lang avstand, noe som øker fartøyenes sikkerhet og evne til effektiv oppgaveløsning.

Fartøyets hovedvåpen og beskyttelsessystemer skal bygges opp modulært slik at nye systemer, ny teknologi og ny programvare kan integreres på fartøyene om nødvendig. Dette innebygde vekstpotensialet gjør det mulig å utnytte den teknologiske utviklingen og møte nye trusler gjennom fartøyenes levetid.

2.5 Kontraheringsstrategi og leverandørkandidatenes tilbud
På bakgrunn av beslutningen om å gjennomføre anskaffelsen i internasjonal konkurranse gikk det i 1997 ut invitasjon til utvalgte verft og våpensystemleverandører om å delta i konkurransen om leveranse av de nye fregattene. Tolv kandidater inkludert en norsk gruppering meldte sin interesse.

Etter en grundig evaluering av kandidatenes prisestimater og konseptuelle løsninger, ble det i juli 1998 besluttet å sende forespørsel til tre aktuelle hovedleverandører, to utenlandske og en norsk, om utarbeidelse av grunnleggende spesifikasjoner og bygging av fartøyene. Fra februar 1997 til august 1998 har den norske grupperingen deltatt i en integrert prosjektorganisasjon sammen med Sjøforsvarets forsyningskommando. Denne arbeidsformen har foruten å bygge opp kompetansen i norsk industri med tanke på utarbeidelsen av et konkurrerende tilbud, tilført Sjøforsvarets forsyningskommando nødvendig kompetanse på flere områder. Fra august 1998 har imidlertid den norske grupperingen deltatt i konkurransen på like vilkår med de utenlandske kandidatene.

Tilbudene ble levert 1 mars 1999. I samsvar med forespørselen som ble sendt leverandørene i november 1998 var tilbudene forutsatt å bygge på tre hovedprinsipper; fastpris for en størst mulig del av anskaffelsen, at leverandøren påtar seg ansvaret for fartøyenes samlede ytelser og at leveransen er sikret gjennom tilfredsstillende garantier. Denne strategien ble lagt opp i samarbeid med regjeringsadvokaten.

De utenlandske kandidatene har innlevert tilbud i tråd med disse prinsippene. Den norske leverandøren har derimot på vesentlige punkter fraveket disse. Dette gjelder både kravene til fartøyenes ytelser, finansielle garantier og graden av fastpris. Det norske alternativet ligger videre vesentlig over den utenlandske kandidaten med lavest pris. Forsvaret legger stor vekt på å se de samlede drifts- og investeringskostandene i sammenheng. Så langt har evalueringen ikke godtgjort at den norske løsningen vil gi lavere totale driftskostnader enn de utenlandske alternativene. Et eventuelt valg av en utenlandsk leverandør er heller ikke til hinder for at vedlikeholdet av fartøyene finner sted i Norge. Norsk industri vil blant annet gjennom gjenkjøpsavtaler kvalifisere seg til dette. Erfaringene bl a fra ULA-klasse ubåtene er gode i så måte.

Forsvaret har kapasitetsmessige begrensninger i forhold til å forhandle med flere leverandører samtidig. Forhandlingene startes derfor opp med den utenlandske kandidaten som etter departementets vurdering har gitt det beste tilbudet. Resultatet i disse forhandlingene avgjør om Forsvaret går videre med forhandlinger med den andre utenlandske kandidaten, og eventuelt deretter den norske kandidaten. På dette grunnlag har Sjøforsvarets forsyningskommando startet kontraktsforhandlingene med sikte på å kunne legge frem en ferdig forhandlet kontrakt med anbefaling om valg av leverandør i løpet av høsten 1999.
Parallelt med kontraktsforhandlingene vil Forsvarsdepartementet gjennomføre gjenkjøpsforhandlinger. Det legges opp til at gjenkjøpsforhandlingene skal sluttføres samtidig med kontraktsforhandlingene. Dette forutsetter imidlertid at leverandørene innen dette tidspunktet er i stand til å presentere et gjenkjøpstilbud som møter våre krav. I samsvar med gjeldende regelverk kreves det 100 prosent gjenkjøp. Gjenkjøpsavtalen vil være en integrert del av kontrakten.

2.6 Usikkerhet i prosjektet
Det er på dette tidspunkt vanskelig å ha fullstendig oversikt over risiko og usikkerhet ved prosjektet. Arbeidet med kartlegging og styring av risiko vil bli videreført både under kontraktsforhandlingene og i gjennomføringsfasen av prosjektet. Utfordringen ligger derfor i å kunne styre og kontrollere risikoen slik at usikkerheten i prosjektet blir akseptabel. På bakgrunn av risiko- og usikkerhetsanalysene, vil de nødvendige prosjektreservene bli avsatt innenfor den vedtatte rammen for fregattprosjektet.
De viktigste områdene for usikkerhet vi i dag er kjent med knytter seg til følgende forhold:
Integrasjon: Uansett valg av leverandør vil integrasjon av en rekke komplekse delsystemer ombord på fartøyene medføre usikkerhet. Denne usikkerheten oppstår således selv om delsystemene langt på vei representerer kjent teknologi og kjente produkter. Videre er flere tilhørende prosjekter fortsatt i utviklingsfasen, se kapittel 2.7.3. Dette gjør at det er umulig å fastlegge grensesnittene mellom systemer ombord på fartøyene fullt ut på det nåværende tidspunkt.

Spesifikasjoner: Fregattene skal være tilpasset norske behov og forutsetninger, og kravene til fartøyene er stilt gjennom et meget stort antall spesifikasjoner. Dette innebærer en risiko for å overse sammenhenger mellom enkelte av spesifikasjonene. Sammen med test- og verifikasjonskriteriene som skal etableres for fartøyene, kan dette være et usikkerhetsmoment i prosjektet.

Valutaendringer og priseskalering: Prosjektet vil under hele anskaffelsesfasen uansett valg av leverandør, være berørt av svingninger i valutaen. Det er ikke lagt inn sikkerhetsmarginer for dette. Departementet vil følge prosjektet spesielt i forhold til justering av kostnadsrammen som følge av pris- og valutaendringer. I tillegg til den praksis som er lagt til grunn ved øvrige kategori 1-prosjekter, planlegges det å etablere enda hyppigere og mer omfattende rapporter for å holde kontroll med kostnadsutviklingen.

Usikkerheten er søkt redusert på en rekke måter. Det lagt opp til en kontraktsform som krever én hovedleverandør med ansvar for både utvikling og produksjon av fartøyene som et integrert kampsystem. Dette vil bidra til å klarlegge ansvarsforholdet mellom Forsvaret og hovedleverandøren. Som en del av prosjektets styrings- og beslutningsunderlag, vil prosjektorganisasjonen arbeide aktivt med å håndtere usikkerheten i prosjektet. Dette innebærer en løpende og systematisk prosess for å identifisere, analysere og følge opp usikre forhold i og rundt prosjektet. I tråd med de retningslinjer som gjelder for store anskaffelsesprosjekter i Forsvaret, vil dette bli fulgt opp av Forsvarets ledelse. Oppmerksomheten vil bli rettet mot prosjektets kostnad, fremdrift og ytelse.

2.7 Andre forhold innenfor totalprosjektet
Forsvarsdepartementet har gjennom sine prinsipper for totalprosjektering lagt vekt på å beskrive de totale virkningene av fregattprosjektet. Dette omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg, drift og tilhørende prosjekter på materiellsiden. I tillegg presenteres næringspolitiske sider ved prosjektet i tekstboks 2.2.

2.7.1 Eiendom, bygg og anlegg
Ved innfasingen av de nye fregattene blir det lagt vekt på å utnytte eksisterende bygg og anlegg ved Haakonsvern orlogsstasjon. Likevel er det et betydelig behov for nyinvesteringer og oppgradering av eiendom, bygg og anlegg i forbindelse med fregattanskaffelsen. Det samlede behovet er foreløpig anslått til ca 350 millioner kroner med en usikkerhet på +/- 30 prosent. De økonomiske rammene for eiendoms-, bygg- og anleggsanskaffelsen blir holdt utenfor prosjektets totale ramme, og posteres over kapittel 1760 post 47.
De viktigste anskaffelsene på eiendoms-, bygg- og anleggssiden vil være tilpassinger/ombygginger av eksisterende verksted- og lagerfasiliteter, etablering av kontorlokaler og tilgang til drivstoffanlegg for helikopter. I tillegg vil det være behov for utvidelse av dagens tørrdokk og nye kaier.
Hensiktsmessighet og lønnsomhet ved innleie av sivil dokkingskapasitet vil bli vurdert som alternativ til utvidelse av eksisterende tørrdokk. Behovet for nye kaier er under vurdering og vil først bli fastsatt når antall fartøyer er endelig bestemt. Investeringene planlegges gjennomført i perioden 2002-2010.

2.7.2 Driftskonsekvenser
Forsvarsdepartementet legger stor vekt på å utforme et effektivt driftskonsept som gir høy operativ utnyttelse av fartøyene. De nye fregattene vil imidlertid uansett driftskonsept kreve betydelige drifts- og vedlikeholdsmidler. Driftskostnadene er anslått til ca 670 millioner kroner pr år, inklusive 40 millioner til drift av helikopterskvadronen. Sammenliknet med dagens nivå, vil drift og vedlikehold av de nye fartøyene kreve anslagsvis 300-400 millioner kroner mer pr år. Dette vil så langt det er mulig bli dekket inn ved endringer og innsparingstiltak i Sjøforsvarets øvrige struktur. I tråd med de strukturmål som fastsettes i St meld nr 22 (1997-98), planlegges det å fase ut KOBBEN-klassen ubåter. Regjeringens forslag til endringer i Sjøforsvarets regionale organisasjon er oversendt Stortinget, jf St prp nr 33 (1998-99). Ytterligere tiltak i Sjøforsvarets landorganisasjon vil bli vurdert og iverksatt som ledd i oppfølging av St meld nr 22 (1997-98).

Som en oppfølging av Innst S nr 245 (1997-98), jf St meld nr 22 (1997-98), skal Forsvarets logistikkside utredes med tanke på reduksjon og tilpassing til den operative struktur. For Sjøforsvaret omfatter utredningen sentralisering av lagre og vedlikehold av materiell til de mest moderne og best egnede anleggene. Disse utredningene vil på sikt kunne påvirke utviklingen av støtteorganisasjonene i Sjøforsvaret. Det vil bli nødvendig å gjennomgå den samlede militære virksomheten i Bergensområdet med tanke på å gjennomføre innsparings- og effektiviseringstiltak. Som følge av denne type endringer vil driftsmidler kunne overføres blant annet til de nye fregattene.

Driftsaspektet er imidlertid ikke kun et spørsmål om økonomi. Tilstrekkelig tilgang på kompetanse og personell er også viktig for å kunne drifte de nye fregattene. I denne sammenheng planlegges følgende tiltak:
Sjøforsvarets utdanningssystem vil bli tilpasset det økte behovet for kompetanse og personell. Den pågående omorganiseringen i Sjøforsvaret vil frigjøre stillinger for dette personellet.
Sjøforsvarets vedlikehold og forsyningsorganisasjon vil bli tilpasset materiellanskaffelsen innenfor dagens rammer. Vedlikehold og forsyning av fartøyene utover dette vil bli konkurranseutsatt der dette er forenlig med de beredskapsmessige krav.
For understøttelse ved lang tids fravær fra Sjøforsvarets hovedbase planlegges et «Rapid Reaction Logistic Support» kontainerbasert konsept innført etter mønster av Luftforsvarets IRF-konsept.
Det vil for øvrig bli lagt vekt på tiltak for å oppnå effektivt vedlikehold og tilstrekkelig forsyning av fartøyene, sikre at besetningene og vedlikeholdsorganisasjonen på land blir i stand til å ta imot og betjene utstyret på en betryggende måte, tilpasse Sjøforsvarets organisasjon og infrastruktur, og ivareta miljø og sikkerhet på en forsvarlig måte.

2.7.3 Relaterte prosjekter
Som nevnt under kapittel 1.2 representerer fregattene et eget system i Forsvaret. Det betyr at anskaffelsen av fregattene må ses i sammenheng med andre godkjente og planlagte prosjekter.
Enhetshelikopter
Prosjektet omfatter felles anskaffelse av middels tunge helikoptre til ulike deler av Forsvaret for å redusere de samlede investerings- og driftskostnadene mest mulig. Prosjektet er i definisjonsfasen, og det planlegges bl a med anskaffelse av maritime helikoptre til fregattene. Det vises for øvrig til kapittel 5.3.
Nye sjømålsmissiler
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1994-95), jf St prp nr 1 (1994-95), og omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål. Foreløpig er prosjektet godkjent for utviklingsfasen som omfatter utvikling av missil med tilhørende støtteutstyr, og kontrakt for dette ble inngått i 1996. Prosjektet finansieres utenfor fregattprosjektets ramme. Nytt sjømålsmissil vil bli både fregattenes og missiltorpedobåtenes hovedvåpen for å bekjempe overflatefartøyer.
Oppgradering av overflate-til-luftmissilet Sea Sparrow
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1994-95), jf St prp nr 1 (1994-95). Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt i NATO hvor elleve nasjoner deltar. Teknisk og operativ evaluering planlegges ferdig i løpet av 1999. Produksjon av missilet planlegges startet i år 2001, og anskaffelsen av missilene skal finansieres innenfor rammen av fregattprosjektet. Missilene blir fregattenes våpen for å bekjempe fly.
Når det gjelder våpensystemene er det vanskelig å foreta en entydig avgrensing mellom de prosjekter som er knyttet til fregatter og andre prosjekter. Det er imidlertid lagt til grunn at prosjektrammen og fregattenes andel av tilleggsprosjektene som ikke er presentert for Stortinget, utgjør følgende:

Tabell 2.1
Konsept- og definisjonsfasen
0,5 mrd kroner
Fregatter inkl utstyr som dekkes innenfor prosjektrammen
12,2 mrd kroner
Bygg- og anleggsinvesteringer relatert til fregattanskaffelsen
(+/- 30 prosent usikkerhet)
0,4 mrd kroner
Anskaffelse av nye sjømålsmissiler (relatert til fregattanskaffelsen)
0,8 mrd kroner
Helikoptre (relatert til fregattanskaffelsen)
1,0-1,5 mrd kroner
Til sammen
14,8-15,5 mrd kroner

I tillegg kommer prosjektene «Oppgradering Sea Sparrow» og «Utvikling av nye sjømålsmissiler», jf tabell 1.1 som er lagt frem for Stortinget i hhv St prp nr 1 (1994-95) og St prp nr 1 (1995-96).

Forsvarsdepartementet vil legge dette til grunn for den videre oppfølging av prosjektene. Det understrekes imidlertid at tilleggsprosjektene ligger langt frem i tid og at anslagene foreløpig er usikre, jf kapittel 1.2.

Boks 2.2 Næringspolitiske sider ved fregattprosjektet
Forsvarsdepartementet har bidratt med et aktivt næringspolitisk engasjement for å legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne delta i konkurransen om å levere fartøyene. Den norske hovedleverandørkandidaten har i omlag 1 1/2 år arbeidet i en integrert prosjektorganisasjon sammen med Sjøforsvarets forsyningskommando. I dette arbeidet har den norske gruppen fått førstehånds kunnskap til og dels deltatt i utviklingen av fartøyenes funksjonelle krav og spesifikasjoner.

Skulle anskaffelsen skje utenlands vil gjenkjøp være et viktig virkemiddel for å involvere norsk næringsliv i størst mulig grad. I tråd med retningslinjene for gjenkjøp vil Norge kreve gjenkjøp tilsvarende hele anskaffelsesverdien i kontrakten. Det innebærer at hvis det velges en utenlandsk hovedleverandør, skal hele kontraktssummen kompenseres i Norge.
Uansett valg av leverandør, norsk eller utenlandsk, vil imidlertid over halvparten av anskaffelsene i selve prosjektet måtte foretas utenlands. Gjenkjøp vil derfor uansett være en viktig del av prosjektet. Det er fra Forsvarsdepartementets side etablert et godt samarbeid med de aktuelle leverandørene. De foreliggende utkast til gjenkjøpstilbud er av en slik karakter at departementet anser det som sannsynlig at de utenlandske leverandørene fullt ut er i stand til å oppfylle våre gjenkjøpskrav både hva gjelder omfang og kvalitet. På grunn av konkurransesituasjonen har ikke de norske bedriftene, som sammen utgjør det norske alternativet, kunnet gjennomføre detaljerte samtaler vedrørende industrisamarbeid med noen av de utenlandske kandidatene. For å sikre at disse bedriftene gis muligheter til å bli involvert i prosjektet dersom det norske alternativet ikke blir valgt, har Forsvarsdepartementet åpnet for at de utenlandske leverandørene kan revidere sine gjenkjøpstilbud også etter tilbudsfristen 1 mars 1999. Forhandlinger om innholdet i gjenkjøpstilbudene vil pågå frem til kontraktsinngåelse. Det er en forutsetning for inngåelse av kontrakt at en tilfredsstillende gjenkjøpsavtale er akseptert og underskrevet av den leverandøren som velges.

Alle de tre kandidatene har levert planer for gjennomføring av en eventuell gjenkjøpsforpliktelse sammen med tilbud på bygging av fartøyene. Det er lagt vekt på følgende:
direkte leveranser til fartøyene anskaffelser av norskprodusert forsvarsmateriell
strategiske prosjekter som kan være utgangspunkt for etablering av langsiktig samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri i form av allianser, samarbeidsavtaler mv.
Direkte leveranser til fartøyene vil gi betydelige oppdrag til norsk industri. Fregattenes lange levetid medfører store muligheter for leveranser fra norske bedrifter til fregattene i flere tiår fremover. Dette forutsetter imidlertid at norsk industri er i stand til å levere riktig kvalitet til riktig pris.

Gjenkjøp er et viktig virkemiddel for å få adgang til markeder som normalt er svært vanskelig tilgjengelig for norsk industri. Riktig bruk av gjenkjøp gir derfor muligheter til å skape langsiktig samarbeid med utenlandske leverandører. Disse leverandørene er ofte store internasjonale selskaper med aktiviteter på mange områder. Et tett samarbeid mellom slike selskaper og norske bedrifter kan gi aktuelle gevinster ikke bare i form av ordretilgang, men også i form av posisjonering i forhold til den globale restrukturering som i dag foregår innenfor forsvarsindustrien.

Derfor kan de strategiske mulighetene som ligger i å etablere et tett samarbeid med en av de utenlandske hovedleverandørene være svært verdifulle. Begge de utenlandske kandidatene er store aktører i global sammenheng. I denne forbindelse kan det være gevinster å hente både på kort og lang sikt dersom norsk industri gjennom fregattanskaffelsen kan posisjonere seg som strategiske leverandører av delsystemer, komponenter og annet utstyr til en av de utenlandske leverandørene.

Foredrag Oslo Militære Samfund 7. februar 2000: Fregattprosjektet

Av
Kommandør Bjørn Krohn
Sjøforsvarets forsyningskommando

Formann, mine damer og herrer !

Jeg har blitt invitert hit i aften for å foredra over emnet ”Fregattprosjektet”. Fregattprosjektet har i betydelig grad vært fokusert i media, selv om vi en stund nå har fått leve en mer anonym tilværelse. Prosjektet har i all hovedsak fått positiv omtale. Jeg våger den påstand at det skyldes vilje til å gradvis informere om fremdriften i arbeidet. Jeg har selvfølgelig svært mange dyktige medarbeidere i prosjektorganisasjonen og har forsøkt å tilby bilder for avisene av sentrale medarbeidere, men spesielt den ”Rosa avisen” svarte kontant at det var ikke deres stil. ”Vi bruker bilde av ledere for virksomheten som ingress og gjenkjenningsobjekt for våre lesere”. Nå har jeg for ca 4 måneder siden anmodet om at bilde ikke benyttes fordi SFK har samarbeidspartnere i denne saken som misliker eksponeringen. Dette får være min lille ingress i aften.

Forutsetning

Regjeringsbehandling av kontrakttegningen har ikke funnet sted. Det betyr at det fremdeles er en konkurransesituasjon. Derfor er det visse opplysninger som ikke kan gis, men jeg strekker meg langt.

Foredraget vil dekke:

• Historikk & nåværende situasjon Målsetting med fregattene; - beskrivelse av ”produktet”
• Driftsfase
• Anskaffelsesprosessen
• Norsk industri
• Risikoanalyser
• Tidsplan for levering av fartøyene
  

Historikk
Fregattprosjektet har løpt i fem år siden jeg ble tilbeordret Sjøforsvarets forsyn-ingskommando som prosjektleder i januar 1995. I denne perioden har tiden blitt benyttet til:

• innledende undersøkelser; - herunder vurdering av brukte fartøyer og nye fartøyer utviklet for andre nasjoner (Type 23, M-klasse, Lafayette-klasse, F-123, Perry-klasse, City-klasse)


• etablering av prosjektorganisasjonen


• gjennomføring av Konseptfase med varighet 18 måneder


• Definisjonsfase iht PRINSIX prosjektstyringsprosedyrer, varighet ca 34 måneder.

Nåværende situasjon
Definisjonsfasen avsluttes og Utviklingsfasen begynner når hovedkontrakten tegnes. De siste ni måneder av definisjonsfasen har i hovedsak blitt benyttet til kontraktforhandlinger. Status i dag er at SFK har fremforhandlet en komplett kontrakt med spanske Bazan om utvikling, bygging, testing og levering av fem fullt utrustede fregatter med integrert logistikk støtte nødvendig for drift av fartøyene. I den forhandlede kontrakten har amerikanske Lockheed Martin ansvar overfor Bazan for integrasjon av våpensystemet for fartøyene. Således skal SFK eventuelt forholde seg til en hovedleverandør med ansvar for levering av fregatten som et integrert kampsystem. Kontrakten er en priskontrakt med glidningsbestemmelser; - eller mer folkelig: ”Fastpriskontrakt”.

Forsvarssjefen har anbefalt Forsvarsministeren at man tegner den fremforhandede kontrakten og avviser flere, mulige, reviderte tilbud. Forsvaret trenger sårt nye fregatter; - ikke flere tilbud !

Prosjektet ble lagt frem for Stortinget i St prp nr 65 (1998-99) og godkjent for gjennomføring 7. juni –99. I forespørselen som ligger til grunn for de mottatte tilbudene av 1 mar 1999, ble det anmodet om vedståelsesfrist frem til 1 mar 2000. Denne datoen nærmere seg med stormskritt. Regjeringen avgjør hvorvidt kontrakten kan tegnes, eller om man skal forhandle videre med den andre til-byderen.

Parallelt med de omfattende kontraktforhandlingene i forsyningskommandoen har Forsvarsdepartementet forhandlet frem gjenkjøpsavtaler som skal svare til 100% av verdien som planlegges anskaffet fra utlandet.

Produktet
Oppgaver
Fartøyenes prioriterte funksjon er anti ubåt krigføring. Dette betyr at hydroakustisk signatur vektlegges. Norskekysten som er det prioriterte operasjonsområdet, kjennetegnes ved relativt høy bakgrunnsstøy. Hensikten med signaturkontrollen er derfor å konstruere fartøyene slik at egne sensorer forstyrres minst mulig. Fartøyene utrustes med baugmontert sonar og aktiv tauet, variabel dybde sonar. Dessuten planlegges det organiske helikopteret med en dipping sonar. Fartøyene utrustes primært med Sting Ray anti ubåt torpedoer. Taktisk overlegenhet i forhold til fiendtlig ubåt kan kun sikres gjennom valgfri våpenlevering fra helikopteret eller fra fartøyet direkte.

Fartøyenes sekundære funksjon er anti overflate krigføring. Dette ivaretas primært med Nye sjømålsmissiler som utvikles hos Kongsberg Defence & Aerospace. Likeledes 76 millimeter Otomelara kanon av typen Super Rapid.

Under begge disse operasjonstyper er det viktig at fartøyet har god selvfor-svarsevne mot angrep fra luften. Det er nødvendig for å være i stand til å utføre de primære oppgavene effektivt. Det forhandlede sensorsystemet omfatter Aegis programvare og SPY 1-F Phased Array Radar.

Programvaren og radarteknologien har gjennomgått vesentlige moderniseringer siden første fartøymontasje i 1983.
Våpenet er primært Evolved Sea Sparrow Missile som skytes ut vertikalt gjennom en MK 41 VLS enhet med åtte celler.
Det er satt av plass til en launcherenhet til ved siden av den monterte. ESSM håndteres i ”Quadpack” cannisters som gir plass til fire missiler pr launcher-celle.

Dessverre utvikles ikke NSM for vertikal utskyting foreløpig.
Integrert samband tilstrekkelig til at fartøyet kan underbringe COMSNFL blir utrustet på to fartøyer, mens de øvrige blir delvis klargjort. Fartøyet leveres med Link 11 og klargjøres delvis for Link 22. Link 22 som er under utvikling enda 4 år, er HF-basert; - har dermed rekkevidde og skal kunne håndtere flere parallelle nett / operasjonsgrupper. Link 22 blir neppe foreslått innført før den er dominerende i NATO.

Fartøyene
Fartøyene skal bygges i stål med lett isforsterkning i beltet. Fullt utrustet og med marginer for fremtidig vekst er fartøyet på ca 5000 tonn deplasement. Toppfarten er på mer enn 26 knop.

• Fremdriftsmaskineriet består av to dieselmotorer og en gassturbin som overfører kraften til de to propeller akslene. Disse driver vribare propellere.


• Sårbarhets reduserende tiltak ivaretas gjennom signaturkontroll og narremidler, såkalt ”Softkill”

Overlevelsesevne ivaretas gjennom vann- og gasstett inndeling; - samt distribuerte systemer.

• Fartøyet forberedes for underbringelse av et middels tungt helikopter, men kan lande og bunkre et tungt helikopter; - f eks av typen Merlin


• Grunnet norsk ønske om å delta i internasjonale fredstabiliserende eller –opprettende virksomhet er fartøyene konstruert for verdensomspennende operasjoner. Dette tilleggskravet fordyrer ikke fartøyene vesentlig, men forbedrer visse ytelser.
  

Driftsfasen
Fire av fartøyene skal bemannes fullt ut og gjennomløpe to-årige sykluser mellom større personellskifter. Ca 6 måneder av tiden medgår til oppøving og kvalifisering. Deretter 18 måneder med operativ tjeneste. Fartøyene operer to og to sammen i syklusene. Fartøy nr 5 har redusert besetning og ivaretar en del opplæringsvirksomhet og gjennomgår noe tyngre vedlikehold hvert 5. år. Slik rulleres fartøyene. Under den operative perioden planlegges på årsbasis med tre vedlikeholds perioder à to uker.

Fartøyene planlegges med samme besetningsstørrelse som Oslo-klasse fregatter, ca 120 personer. Dette inkluderer helikopterbesetningen. Driftskostnadene for fem fartøyer er estimert til tre ganger høyere enn driften av tre stk av dagens fregatter. Dette har GIS anvist hvordan Sjøforsvaret skal greie. Fartøyene planlegges stasjonert ved Haakonsvern orlogsstasjon.


Anskaffelsesprosessen
Man sto overfor mange viktige avveininger når planleggingen av prosjektprosjekt-gjennomføringen startet. I stikkords form nevner jeg i fleng:

• Bygge opp kompetanse i Sjøforsvaret og FFI


• Etablere prosjektorganisasjon; - klar prioritering fra GIS og SjSFK medførte god bemanning fra start av Konseptfasen (Ref St meld nr 17 (1992-93) Roderburgutvalgets innstilling)


• Kvalitetssikring hovedsakelig i form av Systems Engineerings- og kon-figurasjonsstyring for å sikre styring og sporbarhet i kravspesifikasjoner og merkantile prosesser; - herunder ulike evalueringer underveis


• Krevende dataverktøy for å opprettholde sporbarheten mellom mer enn 5000 krav


• Ivaretagelse av norsk industri; -St prp nr 48 (1994-95)


• Internasjonal konkurranse


• Kontraheringsstrategi / Kontraktstrategi


• Styre innenfor økonomisk ramme samtidig med oppfyllelse av operative- og tekniske krav og minimums antall fartøyer


• Risikovurdering


• Evalueringen av tilbudene pr 1.mars 1999


• Forhandlinger som er ført (Ref St prp nr 65 (1998-99) og Innst st nr 207 s å)


• Håndtering av valuta
  

Norsk industri
Norsk industri ble invitert til samarbeide med SFK i en integrert prosjektorganisasjon som hadde til hensikt blant annet å gi norsk industri innsyn i kravutform-ingen. Hensikten var å opparbeide forståelse for mulighetene for deltagelse i pro-sjektgjennomføringen. Imidlertid ble initiativet supplert med politisk pålegg om internasjonal konkurranse. Disse to forholdene var vanskelig å håndtere parallelt. Resultatet var at SFK ble svært opptatt av å overbevise utenlandske kandidater om realiteten i reell konkurranse. Dermed fikk den norske gruppen dårligst faglig støtte. Den ble avhengig av å leie inn marineoffiserer fra Nederland, Storbritannia og Frankrike for å skaffe seg spesialkompetanse som de andre kandidatene kunne hente vederlagsfritt i nasjonale mariner.

Etter nedvelgelse til tre kandidater og levering av tilbud, har det vist seg at norsk industri ikke hadde dårligere løsninger, men norsk industri hadde ikke utenlandsk, offentlig støtte.
Fregatt er ikke et fag, men integrasjon av informasjon og systemer som samlet gir ønsket funksjonalitet. Gjennom langvarig virksomhet fra norske agenter for utenlandske aktører har norske politiske miljøer blitt aktivt desinformert.

Risikovurderinger
SFK har systematisk gjennomført risikovurdering etter metode som er utviklet av DNV sammen med Forsvaret og franske Aerospatiale. FO har pålagt prosjektet å benytte:

• ”Hendelse og estimatanalyse” som baseres på at utøverne har meget god innsikt i forholdet som skal analyseres. Metoden går i korthet ut på at man:


• Detaljert beskriver hva usikkerheten egentlig er


• Beskriver hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere betydningen.

Dette er en velegnet metode i det daglige prosjektarbeidet. Som eksempel kan nevnes at når man startet kontraktforhandlingene i mai 1999, var det anført mer enn 90 konkretiserte usikkerheter som ble estimert til 3,6 MRD NOK.

Prosessen ble gjentatt midtveis i forhandlingen og revidert endelig ved sluttførte forhand-linger medio desember 1999. Tallene ble tilslutt mindre enn 15% av de opprinnelige.

Tredjeparts vurdering
Grunnet mange offentlige prosjekter med store overskridelser de senere årene, har det blitt analysert ulike tiltak. FD valgte å engasjere en konsulentgruppe for å foreta tredjeparts vurdering. Arbeidet har nå pågått med stor intensitet i 6 måneder før man så seg i stand til å fremlegge resultatet nylig. Det er mange konsulent-miljøer og andre i Norge som anser seg dyktige på prosjektgjennomføring, men det er kun NOR-ESKORT-Gruppens medarbeidere som kan noe vesentlig om fregattkonstruksjon i Norge. De ble funnet uverdige til å gjennomføre prosjektet fordi der måtte man betale det fartøyene kom til å koste. Derfor har denne tredje-partsvurderingen blitt svært luftig hva angår det produktfaglige (fregatten), men synes å falle i god jord i akademiske miljøer som jo nå blomstrer i nasjonen.
Vi lever jo i flosklenes tidsalder.

Denne usikkerhetsthrilleren har båndlagt ubehagelig store ressurser i min organisasjon på bekostning av mange andre forhold som jeg vurderer er langt viktigere i forberedelsene til å gjennomføre en så vidt stor og kompleks kontrakt på en betryg-gende måte.

Status & tidsplan for levering av fartøyene
Det har blitt gjennomført forhandlinger i tråd med retningslinjene som er nedfelt i St prp nr 65. Fordi vi benytter funksjonelle spesifikasjoner er løsningene forskjellige og tilbudene har ulike forutsetninger. Derfor kan man ikke bare pakke sammen tilbudet fra en kandidat og snu seg til den neste leverandørkandidaten. Det tar uker med forberedelser for organisasjonen. Husk vi har forhandlet i opptil syv parallelle sesjoner og gjennomgår mer enn 5000 krav. Til disse knyttes også definerte akseptkriterier. Akseptkriteriene gjelder sannsynliggjøringer i utviklingsfasen (engineeringsfasen) og faktisk testing til slutt før overlevering av fartøyene.

FSJ har anbefalt at kontrakten som er fremforhandlet med Bazan, blir tegnet. Nå forberedes regjeringsbehandlingen av kontrakttegningen. Likeledes vil ministeren orientere Stortingets forsvarskomite om resultatet.

Ved snarlig kontrakttegning vil fartøy nr 1 bli levert primo 2005. Etterfølgende fartøyer med et års mellomrom.

Takk for oppmerksomheten

Hvorfor F-313 er døpt "Helge Ingstad" ?

Til den det måtte angå
F-313 KNM «Helge Ingstad»

Som takk for GTs omvisning, Navantia, El Ferrol, den 6.10.2009
Harald Kvinnsland Dollst, red.

I boken Tekstens autoritet, Brodersen et al. (2007) heter det:

Et av de mest oppsiktsvekkende forskningsresultater som noen gang er oppnådd av nordmenn, er Anne Stine og Helge Ingstads påvisning av en norrøn bosetting i Nord- Amerika, nærmere bestemt på Newfoundland, datert til ca. år 1000. Utgravningene på L’Anse aux Meadows varte i sju år, far 1961 til 1968. Ekteparet Ingstad fant flere hustufter, kokkegroper, ildsteder, og et lite hus de mente var en badstue, jernnagler, nausttomter, en smie, slagg etter jernutvinning, klebersteinslamper, spor etter trekullproduksjon, o.a. Alt så ut til å være slikt en kunne vente å finne på en boplass på Grønland fra den tiden. Ekteparet Ingstad mente nå at de kunne bygge et sterkt resonnement for at norrøne folk hadde besøkt Nord-Amerika. Med andre ord – de var ikke helt overbeviste. Helge Ingstad skriver i boken Vesterveg til Vinland. Oppdagelsen av de norrøne boplasser i Nord-Amerika (2002, s.215):

På denne tid var resultatet på det rene, men en ønsketanke hadde fulgt oss gjennom alt vårt arbeide: å finne en gjenstand av slik lysende klar norrøn opprinnelse at der for dem som ikke var arkeologer, uten videre måtte bli kart at det var norrøne mennesker som holdt til på L’Anse aux Meadows i gamle dager. I 1964 fikk han sitt ønske oppfylt. De fant et spinnehjul av samme type om dem som ble brukt på Grønland, ja «likheten er så stor som vel mulig» (Ingstad 2002:216).

Se selv:

Illustrasjonen er fra Hødnebø, Finn og J. Kristijansson red. (1991) The Viking Discovery of America. Oslo, J. M. Stenersen Forlag, s.256.

Et ”dypt drypp”: - Om vitenskaplig argumentasjon

«Dette funnet gav oss mer enn vi hadde håpet på,» skriver Helge Ingstad. Ser vi på hans ønsketanke» i lys av kravene til vitenskaplig argumentasjon, må den karakteriseres som et ønske om et resonnement uten relevansargumentasjon, og med bare ett holdbarhetsargument.

Dette holdbarhetsargumentet skulle være tilstrekkelig til å gjøre synspunkter uomtvistelig. Nå trenger alle resonnementer et relevansargument, men det kan være så opplagt at det ikke uttales, som vi har sett. Her må det være dette: «Når man finner tilvirkede gjenstander som er helt like, må de ha samme opphav».