KNM «Roald Amundsen» ankommer her Haakonsvern, sjøforsvarets hovedbase i Mathopen i Bergen kommunen. Fregatten ligger for tiden til kai i Bergen uten mannskap. Den brukes som delebåt for fregattene som er i drift. FOTO: MAGNE ÅHJEM /FORSVARET
–Kronisk underbemanning i store deler av fregattvåpenet er en skandale som før eller senere kommer til å treffe Regjeringen midt i fleisen.
AVSVEINUNG BERG BENTZRØD
Les også:
Har mannskap til tre av fem fregatter
Ordene tilhører forsvarsekspert Jacob Børresen. Bak kraftsalven ligger en lang karrière i Sjøforsvaret og medlemskap i det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg.
Ender som delebåt.
Som eksempel på krisen trekker han frem KNM «Roald Amundsen», en av de nye superfregattene til rundt fire milliarder kroner. Ifølge Børresen ligger fregatten for tiden til kai i Bergen, uten mannskap. Her brukes den som delebåt for de to fregattene som er i drift.
–Hvis det ikke skjer noe drastisk, vil den aldri mer komme ut, sier Børresen. –Konsekvensene av de altfor lave bevilgningene er at det ikke bare er Hæren som er avviklet i den egentlige betydningen av ordet, men også Forsvaret. I stedet får vi væpnede styrker, løsrevne «nisjekapasiteter». Riktignok av høy kvalitet, men ute av stand til på egen hånd å utrette stort i en krise- eller konfliktsituasjon her hjemme. Dette fordi de har null utholdenhet, de er for få, og fordi de ikke henger sammen i en helhetlig struktur, sier han. Forsvarsekspert
Jacob Børresen.
FOTO: ROLF CHR. ULRICHSEN
Stort gap.Børresen var med på å legge grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret, som nå forsøkes realisert. Men etter å ha finlest det nye forsvarsbudsjettet, hevder han at man er uten sjanse til å lykkes. Til det er gapet mellom oppgavene, med pålagte avdelinger og våpenmateriell og pengene som stilles til rådighet, for stort.
Børresen berømmer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å ha greid å øke bevilgningene til Forsvaret så mye som hun har. Han tror imidlertid at enda større bevilgninger ville vært politisk uspiselig, så lenge Norge ikke står midt oppe i en sikkerhetspolitisk krise.
Nisjeavdelinger.
–Faktum er at om vi skal klare å holde Telemark bataljon, spesialsoldatene, et minimum av kampfly, helikoptre og kystvakt operative, med de nødvendige støtteapparater, må vi gi opp flere av dagens våpentyper.
Som artilleri og stridsvogner i Hæren, som de nye MTB-ene og mineryddingsfartøyene i Sjøforsvaret. Eller, vi kan beholde én base i Luftforsvaret, Bodø eller Ørland, og legge ned resten, sier Børresen.
–Forsvaret må ofre hele våpensystemer for å overleve. Hvis ikke, består Forsvaret om få år av små nisjeavdelinger, ute av stand til å utrette stort, sier han.
Protesterer.
Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet kjøper ikke Børresens konklusjoner.
–Jacob Børresen er en mann vi lytter til i Regjeringen. Han er en viktig stemme i debatten. Men om vi sørger for å gi de pengene vi har lovet, og Forsvaret lykkes med sin effektivisering av driften, skal det være balanse mellom oppgaver og ressurser mot 2012. Altså, øker vi bevilgningene med 800 millioner, og tar de tøffe grepene vi har lagt opp til med å legge ned baser og stramme inn, vil vi klare å følge langtidsplanen, sier han.
–Foreløpig kan vi ikke ta ut noen gevinster, men på sikt vil også samarbeidet med andre land om forskjellige våpensystemer gi besparelser. Men vi trenger også hver krone vi har, sier Barth Eide.
