onsdag 15. august 2012

Helikopterene uteblir

Fregattene har til nå bare mottatt ett eneste helikopter - Kanselleres kontrakten?

KILDE:

VG skriver den 15.08.2012:
Norge vurderer å bryte milliardkontrakten med den italienske helikopterprodusenten NH Industries. Årsaken er at leveransen av 14 helikoptre til Forsvaret er over seks år forsinket.

onsdag 6. april 2011

Endelig hjemme - Forsvarets forum: 29.3.11

KNM «Thor Heyerdahl» i Norge

Den larviksadopterte fregatten ett år forsinket.

Båten ankom Norge sånn omtrent ett år forsinket fra verftet Navantia i Ferrol, Spania.

Den 133 meter lange og 26 knop raske farkosten skal ikke settes i umiddelbar operativ drift. Nå skal man i gang med en tolv måneders garantiperiode.

( - dessuten mangler alle 5 Fregattene ennå helikopter på dekk...)


Fakta

■ Det er ennå minst ett år til KNM Thor Heyerdahl kan settes i operativ drift. Nå er de i gang med en 12 måneders garantiperiode, der alle systemene om bord skal testes.
■ En garanti-koordinator fra Navantia, verftet som har bygget fregattene, skal være om bord hele garantiperioden.
■ I januar 2012 skal fartøyet tilbake til verftet i Ferroll i ti uker, for reparasjon og ferdigstilling. Deretter kan det hende at fartøyet blir lagt til kai i Norge, for montering av ytterligere nye systemer.
■ Sjøforsvaret har i dag bare i underkant av tre besetninger til de fem fartøyene. Målet er å ha tre fullgode besetninger, for så å starte jobben med å lage en ­fjerde.
■ Kontrakten for design og bygging av de seks fregattene ble underskrevet 23. juni 2000.
■ Med kostnader på til sammen ca 22 milliarder kroner er det det største investeringsprosjektet i Forsvaret som er gjennomført.

KNM Thor Heyerdahl

■ Lengde: 133 meter.
■ Fart: minst 26 knop.
■ Deplasement: 5200 tonn.
■ Besetning: 123, inkludert ­helikopterbesetning.
■ Sjøsatt den 11. februar 2009.

søndag 23. januar 2011

Hvem var personene som gav Fregattene sine navn?

Fartøyene i Nansen-klassen
Med pennantnummer:

F 310
Navn: KNM «Fridtjof Nansen»
Kjølstrekking 9. april 2003
Sjøsatt: 3. juni 2004
Satt i tjeneste: 5. april 2006

F 311
Navn:KNM «Roald Amundsen»
Kjølstrekking 3. juni 2004
Sjøsatt: 25. mai 2005
Satt i tjeneste: 21. mai 2007

F 312
Navn: KNM «Otto Sverdrup»
Kjølstrekking: 25. mai 2005
Sjøsatt: 28. april 2006
Satt i tjeneste: 30. april 2008

F 313
Navn: KNM «Helge Ingstad»
Kjølstrekking: 28. april 2006
Sjøsatt: 23. november 2007
Satt i tjeneste:29. september 2009

F 314
Navn: KNM «Thor Heyerdahl»
Kjølstrekking: 23. november 2007
Sjøsatt: 11. februar 2009
Satt i tjeneste: 18. januar 2011




Fartøysnavnene stammer fra følgende personer
som alle har som fellestrekk at de var "utforskere" eller oppdagere som har oppnådd verdensry for sine aktiviteter eller særskilte oppdagelser.

_________________________________________________________________

- HVEM VAR FRIDTJOF NANSEN ?
_________________________________________________________________
KILDE: http://en.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen

Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (10 October 1861 – 13 May 1930) was a Norwegian explorer, scientist, diplomat, humanitarian and Nobel laureate. In his youth a champion skier and ice skater, he led the first crossing of the Greenland interior in 1888, and won international fame after reaching a record northern latitude of 86°13' during his North Pole expedition of 1893–96. Although he retired from exploration after his return to Norway, his techniques of polar travel and his innovations in equipment and clothing influenced a generation of subsequent Arctic and Antarctic expeditions.

Nansen studied zoology at the University of Christiania, and later worked as a curator at the Bergen Museum where his work on the central nervous system of lower marine creatures earned him a doctorate and helped establish modern theories of neurology. After 1896 his main scientific interest switched to oceanography; in the course of his researches he made many scientific cruises, mainly in the North Atlantic, and contributed to the development of modern oceanographic equipment. As one of his country's leading citizens, in 1905 Nansen spoke out for the ending of Norway's union with Sweden, and was instrumental in persuading Prince Charles of Denmark to accept the throne of the newly-independent Norway. Between 1906 and 1908 he served as the Norwegian representative in London, where he helped negotiate the Integrity Treaty that guaranteed Norway's independent status.

In the final decade of his life Nansen devoted himself primarily to the League of Nations, following his appointment in 1921 as the League's High Commissioner for Refugees. In 1922 he was awarded the Nobel Peace Prize for his work on behalf of the displaced victims of the First World War and related conflicts. Among the initiatives he introduced was the "Nansen passport" for stateless persons, a certificate recognised by more than 50 countries. He worked on behalf of refugees until his sudden death in 1930, after which the League established the Nansen International Office for Refugees to ensure that his work continued. This office received the Nobel Peace Prize for 1938. Nansen was honoured by many nations, and his name is commemorated in numerous geographical features, particularly in the polar regions.




__________________________________________________________________

- HVEM VAR ROALD AMUNDSEN ?
__________________________________________________________________
KILDE: http://en.wikipedia.org/wiki/Roald_Amundsen

Roald Engelbregt Gravning Amundsen (Norwegian pronunciation: [ˈɾuːɑl ˈɑmʉnsən]; 16 July 1872 – c. 18 June 1928) was a Norwegian explorer of polar regions. He led the first Antarctic expedition to reach the South Pole between 1910 and 1912. He was the first person to reach both the North and South Poles.[1][2] He is also known as the first to traverse the Northwest Passage. He disappeared in June 1928 while taking part in a rescue mission. Amundsen, along with Douglas Mawson, Robert Falcon Scott, and Ernest Shackleton, was a key expedition leader during the Heroic Age of Antarctic Exploration.

Amundsen was born to a family of Norwegian shipowners and captains in Borge, between the towns Fredrikstad and Sarpsborg. His father was Jens Amundsen. He was the fourth son in the family. His mother chose to keep him out of the maritime industry of the family and pressured him to become a doctor, a promise that Amundsen kept until his mother died when he was aged 21, whereupon he quit university for a life at sea.[3] Amundsen had hidden a lifelong desire inspired by Fridtjof Nansen's crossing of Greenland in 1888 and the doomed Franklin expedition. As a result, he decided on a life of intense exploration.





__________________________________________________________________

- HVEM VAR OTTO SVERDRUP ?
__________________________________________________________________
KILDE: http://en.wikipedia.org/wiki/Otto_Sverdrup

Otto Neumann Knoph Sverdrup (31 October 1854 – 26 November 1930) was a Norwegian sailor and Arctic explorer.

He was born in Bindal as a son of farmer Ulrik Frederik Suhm Sverdrup (1833–1914) and his wife Petra Neumann Knoph (1831–1885).[1] He was a great-grandnephew of Georg Sverdrup and Jacob Liv Borch Sverdrup, first cousin twice removed of Harald Ulrik and Johan Sverdrup, second cousin once removed of Jakob, Georg and Edvard Sverdrup, third cousin of Georg Johan, Jakob, Mimi, Leif and Harald Ulrik Sverdrup.[2] He was a brother-in-law of Johan Vaaler, and Otto himself married his own first cousin, Gretha Andrea Engelschiøn (1866–1937), in October 1891 in Kristiania.[1] Their daughter Audhild Sverdrup (1893–1932) married Carl Johan Sverdrup Marstrander.[3]

His father was born on Buøy in Kolvereid municipality. As oldest son Otto was heir to the Sverdrup properties at Buøy. However, he left it all to his younger brothers and went to Åbygda in Bindal, to the farm named Hårstad, where Otto Sverdrup was born. In 1872, at the age of 17, Otto Sverdrup returned to Nærøy, to Ottersøy where his uncle Søren worked in transportation with his own vessels. Here Sverdrup started his career as a seaman and after a while he was sailing abroad. In 1875 he passed his mate's examination, and some years later the shipmaster's examination.

In 1877 Sverdrup's parents moved from Bindal to the farm Trana outside Steinkjer. At this time O.T. Olsen, a teacher and employee in the bank at Kolvereid and a relative of his mother, had purchased the steamboat TRIO. Sverdrup was employed as captain. Around this time Sverdrup also met the lawyer Alexander Nansen who lived in Namsos. He was the brother of Fridtjof Nansen and through him Sverdrup and Fridtjof Nansen learned to know each other.


__________________________________________________________________

- HVEM VAR HELGE INGSTAD ?
__________________________________________________________________
KILDE: http://en.wikipedia.org/wiki/Helge_Ingstad

Helge Marcus Ingstad (30 December 189929 March 2001) was a Norwegian explorer. After mapping some Norse settlements, Ingstad and his wife Anne Stine, an archaeologist, in 1960 found remnants of a Viking settlement in L'Anse aux Meadows in the Province of Newfoundland in Canada.[2] With that they were the first to prove conclusively that the Greenlandic Norsemen had found a way across the Atlantic Ocean to North America, roughly 500 years before Christopher Columbus and John Cabot. He also thought that the mysterious disappearance of the Greenland Viking settlement in the 14/15th century could be explained by their emigration to North America.

Helge Ingstad was born to Olav Ingstad and Olga Marie Qvam. His father was municipal engineer in Tromsø and held the title of factory supervisor. Helge grew up in Bergen, and after graduating cand. jur. in 1922 he took up a practice of lawyer in Levanger.

Helge Ingstad was originally a lawyer by profession, but, ever an outdoorsman, he sold his successful law practice in Levanger and went to Canada's Northwest Territories as a trapper in 1926. For the next three years, the Norwegian travelled with the local Indian tribe known as the Caribou Eaters. After returning to Norway, he wrote the bestselling Pelsjegerliv ("Trapper Life") about his time in Canada, published in English as The Land of Feast and Famine (Knopf, 1933).

Ingstad was the governor (Sysselmann) of Erik the Red's Land in 1932–33, when Norway annexed that eastern part of Greenland. The Permanent Court of International Justice in The Hague decided that the lands belonged to Denmark, and so the official Norwegian presence had to end. Following the verdict, Ingstad was summoned by the government to the job as governor of Svalbard (Spitsbergen and the surrounding islands) — a position suiting him uniquely, considering his profession of law and his experience in Arctic living.



__________________________________________________________________

- HVEM VAR THOR HEYERDAHL ?
___________________________________________________________________

Thor Heyerdahl 1914-2002

18.04.2002 | Source: Pravda.Ru

The Norwegian explorer, Thor Heyerdahl, died in his sleep on Wednesday night, aged 87.

Thor Heyerdahl leapt into the headlines of the international press when in August. 1947, his hand-made raft called Kontiki arrived in Peru, having crossed the Pacific Ocean. He had left the Polynesian island of Raroia 101 days previously and the raft was constructed according to traditional methods.

Quite apart from being an amazing piece of seamanship, Thor Heyerdahl single-handedly showed that migration theories would have to be re-thought, since mankind would have been far more mobile in the past than had been imagined possible.

Born in Larvik, southern Norway, in 1914, Thor Heyerdahl studied geography and zoology at Oslo University before travelling to Polynesia to study the flora and fauna. It was here that he became interested in demography, as he began to wonder how the Polynesian Islands had become populated.

Scientists had believed that it had been populated by migrations from the west, yet Heyerdahl noticed that the ocean currents and flora indicated that the first inhabitants had come from the east – South America. It was for this reason that he based the construction methods of his raft, the Kontiki, on traditional Indian balsa craft, used for hundreds of years by Indian fishermen. Having proved that the journey could be made on such a craft, Thor Heyerdahl wrote many chapters of history with this expedition.

He made many other expeditions after this, the most famous being with the crafts RA I, RA II and the Tigris, always proving that ancient construction and navigational methods had been severely underestimated by modern maritime authorities.

In 1999, he launched the Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award, together with the Norwegian Shipowners’ Association. This award is attributed annually for those who contribute towards the improvement of the global environment, act as an inspiration for new environmental measures to be implemented or who enhance shipping as a means of transport.

More than a great sailor, Thor Heyerdahl was a pioneer in the rediscovery of ancient techniques which prove that the world is, and has always been, a global village. He rediscovered for us knowledge long since lost.

Timothy BANCROFT-HINCHEY PRAVDA.Ru

__________________________________________________________________________

torsdag 20. januar 2011

"KNM Horten" - Piratjakt eller fiskerioppsyn?

Salg av KNM Horten

Det utfasede logistikk- og støttefartøyet KNM Horten er solgt til firmaet Clear Ocean LLC. Kjøper har opplyst at fartøyet skal brukes som del av et større fiskerioppsyn utenfor kysten av Somalia.

KNM Horten er ikke klassifisert som forsvars- eller flerbruksmateriell i henhold til eksportkontrollregelverket. Fartøyet selges derfor i henhold til samme regelverk som et hvert annet sivilt fartøy av samme størrelse og klasse.

Salget gir Forsvaret omtrent 45 millioner kroner. Skipet ble bygget i 1977 ved Marinens Hovedverft i Horten. Horten har vært støtteskip i Sjøforsvaret med oppgave å supplere mat, drivstoff og ammunisjon til andre skip. Skipet tjenestegjorde også som kongeskip i en kort perioden den gang kongeskipet Norge ble reparert etter brann i 1985. Fartøyet ble etter dette bygget om til skoleskip. I årene 2005 – 2008 har Horten blitt brukt som bosted og treningssenter for besetningen på Nansen-fregattene. I 2008 var Hortens jobb gjort og det ble bestemt at det skulle selges.


_______________________________________________________

KNM Horten til Somalia

Kilde: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/KNM-Horten-til-Somalia-1233582.html

Tidligere offiser Svein Johnsen og en anonym partner skal bistå somaliske myndigheter i kampen mot piratene ved hjelp av et norsk forsyningsskip kjøpt fra Forsvaret.





MILLIONGEVINST: Det utfasede logistikk- og støttefartøyet KNM Horten er solgt til firmaet Clear Ocean LLC. ARKIVFOTO: Helge Sunde

NTB Publisert: 17.jan.2011 14:12 Oppdatert: 18.jan.2011 09:45


De to har betalt 45 millioner kroner for KNM Horten. I tillegg planlegger duoen kjøp av seks til åtte nye skip, seks helikoptre og ett overvåkingsfly.

Skipene skal bevæpnes og seiles til Adenbukta for å patruljere sjøområdet utenfor Somalia og holde pirater på avstand.

Johnsen og hans partner skal operere hele flåten fra Mogadishu.

Piratangrep
Selskapet deres Clear Ocean har undertegnet en tiårig fiskerioppsynskontrakt med somaliske myndigheter for å beskytte fiskeflåten fra piratangrep, administrere fiskeriet og sørge for å drive inn penger fra fiskelisenser og fiskekvoter.

- Vi vil ansette 150 mann bare til å operere skipene. Vi ser etter tre–fire nordmenn som har god erfaring fra det utfasede logistikk- og støttefartøyet KNM Horten, sier Johnsen til Dagens Næringsliv.

Det utfasede logistikk- og støttefartøyet KNM Horten er solgt til firmaet Clear Ocean LLC. Fartøyet skal drive fiskerioppsyn utenfor kysten av Somalia.

Milliongevinst
Salget gir Forsvaret omtrent 45 millioner kroner, opplyste Forsvaret i en pressemelding mandag. Skipet ble bygd ved Marinens Hovedverft i Horten i 1977.

Horten har vært brukt i Sjøforsvaret til å levere mat, drivstoff og ammunisjon til andre skip. Skipet tjenestegjorde også som kongeskip i en kort perioden den gang kongeskipet Norge ble reparert etter brann i 1985.

Fartøyet ble etter dette bygget om til skoleskip. I årene 2005 – 2008 har Horten blitt brukt som bosted og treningssenter for besetningen på Nansen-fregattene. I 2008 var Hortens jobb gjort, og det ble bestemt at det skulle selges.


_______________________________________________________




















Kilde: http://www.auksjon.no/BoatView.aspx?BID=57


NAME: KNM HORTEN NAVY SUPPLY SOLD
SIGN: LBCV
BUILT: HORTEN SHIPYARD 1978
CLASS: MILITARY BUILD AFTER DNV ICE C
TONNAGE: 2664 tons
DIMENSIONS: Loa 87,40 Br 13,00 Depth 4,30
PAX: 155
CARS: Helicopter & Supply deck
SPEED: Cruising speed 15 knots Max 16.5 knots


PRICE: NOK 45 Mill. Internett auction Click on Nettauksjon

MAIN ENGINE: 2 x WICHMANN 7AX (Wartsilla) 2 x 2100 HK
HELP ENGINE: 4 (3x400KW/1x375KW)
SIDE THRUSTERS: 2 x Stabilisators, 2 x Becker rudder, Bowthruster
OTHER DIMENSIONS: Total engine hours since new: 36.000
BUNKER: Diesel oil: 381 m3 Fresh water: 267 m3 Helicopter tanks
ELECTRONICS: On request
TECHNICAL DETAILS: On request

ELECTRICAL DETAILS:
GENERAL DETAILS:
The Norwegian Defence Logistics Organization/Surplus Materiel Management Program, (NDLO/SMMP), has for sale KNM Horten. The vessel is now released pr. 16 November 2009 for commercial sale and can be sold to the civilian market. The vessel was built as a Navy Supply vessel for Sub Marines and MTB Motor Torpedo Boats, in 1978. Since 2003 she has been used as training ship and hotel ship in Spain / Norway for the new Frigates.

This vessel was built after DNV rules applicable for ice class C type vessels. She has been used as a School ship for the Norwegian Navy for many years, and has also been used for The Norwegian Royal Family when KS Norge was undergoing repairs after a fire. She has also been used as a reserve vessel and following boat for The Norwegian Royal Family. The vessel is in a beautiful condition and has been very well maintenanced. The vessel stand in the Navys drydock in Haakonsvern and the vessel's bottom plate thickness is measured, all bottom valves are overhaul and controlled. Stabilisator on the bb. side are under repair. New ground treatment (new anti fouling) and new zinc anodes will be fitted. The vessel will also be inspect by a representative of The Norwegian Veritas. (DNV) There is a possibility for the new owner to be trained before the official take over.

In late 2003 was it made significant up gradation and rebuilding of the vessel with the new stability calculations and conversions for the class notation DNV +1 A1 LC Patrol R2 E0 (NOR) for International trading. Further included Draeger decompression chamber for the evacuation of the submarine crew. This has been dismantled in 2003 and is stored in containers. It also included an item MOB boat "Sjøbjørn" 25 feet from 1999s with 320 hp waterjet. New spare parts for around 1.5 millions Euro (1978 price ), are following the vessel!

The The Norwegian Defence Logistics Organization/Surplus Materiel Management Program, (NDLO/SMMP) has determined that the boat will be posted on the Internet auction with 7 days of the deadline when a confirmed offer is arrived. Bid process will start soon! The Norwegian Ministry of foreing Affairs has concluded the 16 of November 2009 that ex KNM Horten can be sold on the open market, without any constraints relating to the "Law of Export Control". In other words this vessel can be sold without any limitation with regards to export. Request pr. email to: morten@auksjon.no or bstavrum@mil.no

onsdag 19. januar 2011

Den siste fregatten er levert: "KNM Thor Heyerdahl"


Forsvaret har overtatt KNM Thor Heyerdahl

Larviks «adoptivbarn» er nå klar til tjeneste for Sjøforsvaret. Tirsdag tirsdag ble skipet overlevert fra verftet i Spania.

Publisert 19.01.2011 kl 13:16 Oppdatert 19.01.2011 kl 13:16
Av: Bjørn-Tore Sandbrekkene, ØP
Kilde: http://www.op.no/nyheter/article5457307.ece

Den femte fregatten i Nansen-klassen heter KNM Thor Heyerdahl og ble overlevert tirsdag. Generalmajor og sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Trond Ragnarsøn Karlsen, tror de fem fregattene vil være i tjeneste de neste 30–40 årene.

– Kapasiteten fregattene utgjør er svært relevant i forhold til de utfordringene vi ser ute i verden og i våre nærområder, i dag og i framtiden, sier Karlsen.

Overleveringen markerer en milepæl for Forsvaret. Forsvaret startet planleggingen av de nye fregattene til erstatning for den gamle Oslo-klassen for snart 20 år siden.

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) gleder seg også over at fregattene nå er i havn.

– De utgjør en svært viktig del av det norske Forsvaret og bidrar til at vi får Europas mest moderne marine, sier Faremo.

KNM Thor Heyerdahl ble tirsdag overlevert ett år på overtid. Forsvaret har derfor blitt enig med Navantia om kompensasjon for forsinkelsen.

Fregattene er ifølge FLO levert godt innenfor den vedtatte kostnadsrammen på nesten 19 milliarder kroner.

Det er nå snart to år siden Larvik kommune sendte et formelt brev til sjefen for Kysteskadren i Bergen, etter at den ble kjent at den neste i rekken av nye fregatter skulle døpes «Thor Heyerdahl».

I brevet ga ordføreren uttrykk for at det ville være naturlig at Larvik blir hjembyen for den nye fregatten som skal bære den kjente oppdagerens navn. Kort etter fikk ordfører Øyvind Riise Jenssen muntlig melding fra Sjøforsvaret om at det nå er bestemt at Larvik blir hjemby for det moderne marinefartøyet.

Til sommeren vil trolig en av de første turene gå til Larvik, den offisielle hjembyen - og det blir et flåtebesøk som nok vil bli omfattet både med stor interesse og med et offisielt program når den tid kommer.


Skipets hovedvåpen

Nytt anti-overflate Sjømålsmissil (NSM)

Luftvernmissilet Evolved Sea Sparrow missile (ESSM)

76 mm Oto Breda kanon (anti overflate og -luft)

Stingray torpedo (anti-ubåt)

NH 90 helikopter (med Stingray torpedo)


Tekniske data om fartøyet


Lengde 134 meter

Vekt 5300 tonn

Fart mer enn 26 knop

Motoreffekt Mer enn 40 000 Hk

Rekkevidde 4500 nautiske mil

Bemanning 127

_________________________________________________________

Siste fregatt mottatt fra verftet i Spania

Nyheit , 19.01.2011

Kilde: http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/aktuelt/nyheter/2011/siste-fregatt-mottatt-fra-verftet-i-span.html?id=630989

Viktig milepæl for Norge

”Jeg er svært tilfreds med at vi nå har overtatt den siste av i alt fem fregatter. De utgjør en svært viktig del av det norske Forsvaret og bidrar til at vi får Europas mest moderne marine, sier forsvarsminister Grete Faremo.”

Tirsdag 18. januar ble den siste av fem fregatter – ”KNM Thor Heyerdahl” overtatt av Forsvaret ved verftet i Ferrol (Spania). Overleveringen markerer en viktig milepæl for Forsvarets hittil største anskaffelse. Forsvaret startet planleggingen av de nye fregatter til erstatning for den gamle Oslo-klassen for snart 20 år siden.

Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R  Karlsen, overtar på vegne av Forsvaret den siste fregatten i  Nansen-klassen fra verftet Navantia i Spania. - Foto: Per Anders  Bjørklund, Forsvaret
Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R Karlsen, overtar på vegne av Forsvaret den siste fregatten i Nansen-klassen fra verftet Navantia i Spania. Foto: Per Anders Bjørklund, Forsvaret.

Fregattene er levert godt innenfor den vedtatte kostnadsrammen på nesten 19 milliarder kroner.

”Fregattprosjektet har bidratt positivt i utviklingen av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Spania. Ikke minst har fregattprosjektet bidratt til at det industrielle samarbeidet nå også omfatter høyteknologi. For norsk industri og norske arbeidsplasser har dette vært viktig, ikke bare i verftsindustrien, men for mer enn 250 norske bedrifter, sier forsvarsminister Grete Faremo.”

Hvorfor fregatter
Fregattene er viktige for å ivareta våre nasjonale sikkerhetsutfordringer i nordområdene. Fregattene vil gi Norge en god kapasitet for håndtering av alt fra mindre kriser til større konflikter. Fregattene vil i fredstid bidra til suverenitetshevdelse og overvåkning av våre jurisdiksjonsområder til havs.. Når de om et par år utstyres med nye helikoptre, vil fartøyene få økt effekt og fleksibilitet. Helikopteret styrker i tillegg den nasjonale kapasiteten innen søk og redning.

Internasjonale operasjoner
Fregattenes høye operative kapasitet vil gjøre dem svært relevante for tjeneste i internasjonale operasjoner. Fregatten KNM Fridtjof Nansen viste noe av denne kapasiteten da fartøyet deltok i antipiratoperasjonen i Adenbukta høsten 2009. Regjeringen planlegger med å sende en ny fregatt til antipiratoperasjoner i 2012. En fregatt vil i fremtiden også inngå i NATOs stående atlanterhavsflåte og således utgjøre et viktig bidrag til alliansen.

Fregattprosjektet
Fregattprosjektet er det største og mest kompliserte investeringsprosjekt hittil i Forsvaret. Prosjektet har vært beheftet med betydelig usikkerhet, ikke minst når det gjelder fremdrift og kostnad. Fartøyene har blitt noe forsinket. Dette er ikke unormalt for store komplekse byggeprosjekt som en fregatt. Det har i gjennomføringen vært lagt stor vekt på kvalitet. Noe arbeid gjenstår fra verftets side, men det er forventet at dette vil være avsluttet innen utgangen av 2012. Prosjektet ble godkjent av Stortinget i 1999 og har senere fått godkjent noen omfangsendringer etter Stortingsbehandling. Kostnadsrammen for prosjektet er nå 18 915 millioner kroner. I tilegg kommer kostnader knyttet til helikoptre, nye sjømålsmissil og lettvektstorpedoer, som er finansiert utenom fregattprosjektet.

Industrielt samarbeid
I forbindelse med fregattkontrakten ble det inngått en industriell samarbeidsavtale (gjenkjøpsavtale) med det spanske skipsverftet, hvor de påtok seg å handle fra norske leverandører for hovedkontraktens verdi på ca. 10,6 milliarder kroner. I tillegg har det spanske Forsvaret kjøpt norsk forsvarsmateriell for i overkant av tre milliarder kroner som del av denne avtalen. Mer en 250 norske bedrifter har fått leveranser som følge av gjenkjøpsavtalen. Deriblant har verftsindustrien i Norge fått kontrakter for ca. en milliard kroner. I hovedsak knyttet til bygging av moduler til fartøyene. Kommando- og kontrollsystemene, samt enkelte våpensystemer leveres gjennom amerikanske Lockheed Martin, der norske Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) har fått en meget stor del av verdiskapningen. Gjenkjøpsavtalen ble oppfylt tre år før tiden og FD er meget godt fornøyd med hvordan Navantia, sammen med verftets underleverandører, og den spanske stat, har løst denne forpliktelsen.

Fakta om fartøyet

Tekniske data:
Lengde 134 meter
Vekt 5300 tonn
Fart mer enn 26 knop
Motoreffekt Mer enn 40 000 Hk
Rekkevidde 4500 nautiske mil
Bemanning 127

Hovedvåpen:
Nytt anti-overflate Sjømålsmissil (NSM)
Luftvernmissilet Evolved Sea Sparrow missile (ESSM)
76 mm Oto Breda kanon (anti overflate og -luft)
Stingray torpedo (anti-ubåt)
NH 90 helikopter (med Stingray torpedo)


______________________________________________________

KNM «Thor Heyerdahl» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen. Den skal overleveres Forsvaret fra det spanske verftet Navantia Januar 2011. KNM Thor Heyerdahl er siste fartøyet i rekken av fem nye fregatter som leveres Sjøforsvaret i perioden 2006-2010. KNM Thor Heyerdahl fått navnet etter en av verdens mest kjente etnografer.

Forsvaret skal i perioden 2006-2010 overta fem fregatter i denne klassen, samt seks NH90-helikoptre til bruk på fregattene. Totalprisen for de fem fregattene er 21 milliarder kroner, det største prosjektet i forsvaret noensinne.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/KNM_%C2%ABThor_Heyerdahl%C2%BB

_______________________________________________________

"KNM Thor Heyerdahl" sjøsatt

Oslo (ANB-NTB): Fregatten har Larvik som adopsjonshavn.

Publisert 12.02.2009 kl 20:26 Oppdatert 13.02.2009








Fregatten KNM Thor Heyerdahl ble døpt og
sjøsatt i Ferrol i Spania onsdag.
Foto: Navantia/Forsvaret

Fregatten «KNM Thor Heyerdahl» ble onsdag døpt og sjøsatt i Spania, to dager etter planen. Dette er den siste av i alt fem nye Nansen-klasse-fregatter som nå nærmer seg ferdigstillelse.

Utsettelsen skyldes dårlig vær. Onsdag var det imidlertid klart for gudmor Elisabeth Heyerdahl Lampe å døpe fartøyet som bærer hennes bestefars navn «KNM Thor Heyerdahl». Gudmoren er datter av Thor Heyerdahls eldste datter Marian Heyerdahl. Dåpen og sjøsettingen skjedde ved det spanske verftet Navantia i Ferrol. Larvik er adopsjonshavn til den nye fregatten.

Fram til nå har Forsvaret fått overlevert tre nye fregatter, men antallet vil bli fem i løpet av neste år. «KNM Helge Ingstad» skal være leveringsklar til høsten, mens «KNM Thor Heyerdahl» er ventet å være klar i 2010, går det fram av en pressemelding fra Forsvarets logistikkorganisasjon.

Fregattprosjektet innebærer i tillegg seks NH-90 helikoptre og har en totalkostnad på ca. 21 milliarder kroner. (ANB-NTB)














Elisabeth Heyerdahl Lampe, barnebarn
av Thor Heyerdahl, og generalmajor Trond R. Karlsen
etter at Heyerdahl Lampe hadde døpt fartøyet.
Foto: Navantia/Forsvaret




lørdag 6. november 2010

Fregattvåpenet


Et effektivt sjøforsvar er en garanti
for Norges ressursforvaltning og sikkerhet.
Fregattvåpenet skal være synlig og troverdig
nasjonalt og internasjonalt



LINK:
http://www.mil.no/sjo/keskdr/overflate/start/;jsessionid=Q5F4SRQJPJKCTFOUN3NCFEQ?_requestid=841705

I de eldre innleggene sortert under 2009, redegjøres for den omtale fregatt prosjektet har fått.

LINK:
http://stortingetsbehandlingavfregattsaken.blogspot.com/


mandag 2. november 2009

TU 2.10.2008: Fregattene seiler - av Komandør Bjørn Egenberg

Fregattene seiler

Publisert: 02.10.2008 kl. 13:05

Teknisk Ukeblad skriver i artikkelen Marinefartøyer mot pirater 19. september om status for våre nye fregatter på en måte som krever en korrigering. Fartøyene ligger ikke for utrustning ved Haakonsvern. De har tvert i mot seilt flere tusen nautiske mil hver.

Marinen mottok første fartøy av Fridtjof Nansen-klassen – KNM Fridtjof Nansen - våren 2006. KNM Roald Amundsen fulgte ett år senere, og i april i år mottok vi nummer tre av til sammen fem fregatter, KNM Otto Sverdrup. Fregattvåpenet disponerer nå tre fartøyer som er bemannet og som i høst opererer langs Norskekysten.

Fridtjof Nansen-klassen er svært moderne og avanserte fartøyer. Før kommandoheis har alt personell om bord blitt kurset på de nye systemene. Den første tiden etter overtagelse har gått med til å teste at Forsvaret har fått levert hva som er blitt bestilt og betalt.

Parallelt med dette blir besetningene øvet i en rekke ulike disipliner. Så snart dette er gjennomført settes fartøyene i operativ tjeneste. Både KNM Fridtjof Nansen og KNM Roald Amundsen er i ferd med å bli operative og har som en del av testprogrammet avfyrt alle våpensystemene inkludert luftvernmissiler (ESSM).

I tillegg har de vært på tokt i Nord-Norge og Barentshavet. KNM Otto Sverdrup gjennomfører fortsatt sitt testprogram, men det er viktig å poengtere at fartøyene allerede fra kommandoheis har en viss operativ evne.

Denne evnen ble vist da KNM Roald Amundsen fulgte den russiske hangarskipsgruppen Admiral Kuznetsov langs kysten i januar i år. KNM Fridtjof Nansen har også rukket å demonstrere fartøyenes anti-luft-kapasitet i et svært realistisk skyteprogram utenfor kysten av California sommeren 2007.

KNM Otto Sverdrup skal på tokt til Svalbard senere i høst. Disse eksemplene illustrerer at Fregattvåpenet allerede kort tid etter overtagelse av de nye fartøyene viser evne til å seile nærmest over hele verden.

Fregattvåpenets oppgave er å produsere og levere kampklare fartøyer som stilles til disposisjon for militære og sivile myndigheter. Vi er nå på vei ut av vekslingsfeltet etter å ha utfaset Oslo-klassen i fjor sommer. All fokus er nå rettet mot å få de nye fartøyene operative, og vi i Fregattvåpenet er minst like utålmodige som folk flest til å se våre nye fartøyer i tjeneste for norske interesser.

Når det gjelder selve prosjektet, så er dette åtte år etter kontraktsinngåelse fortsatt innenfor budsjett. Alt tyder også på at vi vil komme i mål som forutsatt. Dette er svært krevende når det gjelder prosjekter i denne størrelsesorden, og Forsvarets Logistikkorganisasjon (Flo) som ansvarlig har all ære av at Fregattprosjektet ser ut til å bli en suksess også på dette området.
Noe utstyr gjenstår å få levert før de nye fregattene får full kampkraft. Når fartøyene om få år har fått om bord det nye norske sjømålsmissilet (NSM) og NH-90 helikopteret vil de i enda større grad bli det sikkerhetspolitiske verktøyet som våre myndigheter kan disponere for å hevde norske interesser.

Når og hvor disse settes inn er opp til politisk og militær ledelse. Fregattvåpenet er klar – det være seg å ivareta norsk suverenitet eller å støtte FNs operasjoner ved Afrikas Horn.

Bjørn Egenberg
Kommandør
Sjef Fregattvåpenet

NRK: Bli med KNM Otto Sverdrup på tokt

Se hvem den nye fregatten møtte på jomfruturen.

http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/77965

Skipsrevyen 30.04 2008: "KNM Otto Sverderup"

Den tredje fregatten i serien på fem enheter, KNM «OTTO SVERDRUP», ble overtatt av Sjøforsvaret v/Forsvarets logistikkorganisasjon fra Navantia i Ferrol den 30. april 2008. Fartøyet var verftets byggenummer 307. Først ut i serien fregatter var KNM «Fridtjof Nansen» som ble levert 5. april 2006, og som ble fulgt av KNM «ROALD AMUNDSEN» den 21. mai 2007. Kontrakten med den spanske verftsgrupperingen ble undertegnet i juni 2000.


Verftet
Den spanske verftsgruppen vant kontrakten etter internasjonal anbudskonkurranse der tre anbydere var med helt til sist fase. Det var Noreskortgruppen, Blohm & Voss og Bazan som senere ble til Izar og i dag er organisert i Navantia. Verftet er hovedleverandør med systemansvar for fregattene som et integrert våpensystem, mens Lockheed Martin er underleverandør til Navantia. Fregattene skal leveres klargjort for helikopteroperasjoner med full funksjonalitet.Navantia ble dannet i desember 2000 etter en sammenslåing av Astilleros Españoles S.A. (AESA) and Empresa Nacional Bazán og har verft over hele Spania.ProsjektetProsjektet hadde opprinnelig en kostnadsramme på 14,066 milliarder kroner som skulle justeres for pris- og kostnadsvariasjoner. Prosjektet omfattet ikke anskaffelse av nye sjømålsmissiler, nye helikoptre eller bygg- og anleggsinvesteringer, eksempelvis utvidelse/ny dokk ved HOS.Hvert fartøy utstyres med et NH 90 helikopter som bemannes og driftes av Luftforsvaret. Det innebærer ca. 10 helikoptermannskap per fregatt. Dette er altså et eget prosjekt og vil øke effektiviteten av fregattene som et fellesoperativt våpensystem.Etter siste tids omorganiseringer har Sjøforsvaret nå bare 11 overflatefartøyer, der 6-7 seiler til enhver tid. Fregattene er de eneste havgående krigsfartøyene som kan sikre landets forsvar. De er i stand til å overvåke og sikre luftrom og hav i Nordsjøen, Midt-Norge og i nord.

Erfaringer fra den første fregatten
En artikkel på Forsvarsnett i februar oppsummerer erfaringene gjort med den første fregatten som ble levert, KNM «Fridtjof Nansen», i forbindelse med at det var kort tid til garantiperiodens utløp.Fregatten hadde da seilt nesten 50.000 nautiske mil, noe som tilsvarer to ganger rundt jordkloden med anløp på Svalbard, i Sør-Amerika og California. Luftvernsystemet ble testet i Vestfjorden med suksess.På tampen av høsten 2006 ble fartøyets kanonsystemer testet. Testene ble noe avkortet grunnet dårlige værforhold, men fartøyet fikk erfare å bli skutt mot av både missiler og kalde granater. Slik fikk det testet om radarsystemene er gode nok til å oppdage enheter som skyter mot det. I januar 2007 seilte KNM «Fridtjof Nansen» nordover for å teste fartøyet i arktisk klima med lave temperaturer. Like før Svalbard møtte det isen og måtte snu. Seilasen foregikk i samarbeid med kommandoapparat på land. Det ble utført en rekke øvelser sammen med Orionfly, F16 jagerfly og Kystvaktfartøy. Selv om øvelsene ikke var av de mest avanserte, understreket seilasen hvor viktig de nye fregattene er for tilstedeværelse i Nord. Våren 2007 var det tid for å teste sonarene mot norske undervannsbåter. Dette skjedde under en øvelse med den britiske fregatten HMS «Northumberland». Fartøyet fikk også øve sammen med britiske Merlin-helikoptre, som ligner på NH 90-helikoptrene som skal om bord på de norske fregattene. I testperioden ble det også gjennomført 350 dekkslandinger med norske helikoptre. April 2007 ga startskuddet for et tre måneder langt tokt i USA. Målet var å teste fartøyets luftvern, sensorer og linksystemer. Transitten til San Diego i California tok fire uker og gikk via Spania og Panama-kanalen. I California gjennomgikk KNM «Fridtjof Nansen» en Combat Ship System Qualification Trials (CSSQT). Dette er et testoppsett som den amerikanske marinen benytter på alle sine fartøyer. Det er først og fremst fregattenes luftvernssystem, bestående av SPY-radar, kanon, missiler og kommando-kontrollsystemet AEGIS, som testes. Testene bestod av 14 dagers gjennomgang av fartøyets systemer langs kai, en ukes øving mot bemannede fly og helikoptre og til sist en uke med skytende øvelser. Under USA-toktet fikk fregatten også testet evnen til å etterforsyne materiell og diesel i sjøen. Det skjer ved at to fartøyer ligger parallelt med kort avstand. Overføringen skjer i fart under all slags vær. Dette er en av de farligste operasjonene som gjennomføres i fredstid, men helt nødvendig for å unngå kaianløp.Høsten 2007 fortsatte KNM «Fridtjof Nansen» den operative evalueringen med ytterligere garantitester. I vinter har fartøyet vært på målestasjoner i Tyskland for å etablere såkalte elektromagnetiske signaturer. Målet er å være minst mulig magnetisk. Om kort tid seiler fregatten nordover for videre evaluering, herunder støtte til britiske og nederlandske enheter under Armatura Borealis 08. Etter påske drar fartøyet til Spania for et ti ukers opphold ved verftet der det ble bygget. Hensikten er å utbedre feil og mangler som er avdekket under garanti- og testperioden. I tillegg vil Link 16 bli ettermontert.
KNM «OTTO SVERDRUP»

Hoveddata:
Lengde o.a.
133,25 m
Største bredde
16,80 m
Max. høyde
32,25 m
Max. dypgang
7,60 m
Displacement
ca. 5.300 t
Dybde KVL
6,50 m

KNM Otto Sverdrup med 123 mann på dekk
Fotograf:Forsvarets forum


Maskineri
Fartøyet har CODAG kombinert diesel- og gassturbinmaskineri bestående av to CAT dieselmotorer hver på 4500 kW
v/1000 o/min og en GE LM 2500 gassturbin med ytelse 22.000 kW og to el. motorer hver på 2500 kW. Videre er det to CPP propellanlegg med diam. 4200 mm, og fregatten er utstyrt med en Brunvoll AR-80-LNC-2100-1000 360 graders opptrekkbar azimuth baugthruster. I inntrukket posisjon er thrusteren innfelt i skroget i et lukket rom. Thrusteren kan også brukes som nødfremdriftsanlegg. Gear er merke MAAG. Farten er oppgitt til cirka 26 knop.Fregatten har fire MTU 396 serie dieselgeneratorer hver på 1000 kVA til strømproduksjon. De to styremaskineriene er type Tenfjord. Brannvarslingsanlegget for maskinrommet er levert av Heien-Larssen. ABB har levert maskinvare til skipsteknisk kontrollsystem, og rørmerking er utført av Flowcode.

Diverse
Aker Yards AS, Florø og Bergen Mekaniske Verksted AS har begge levert moduler til fregatten. Fartøyet er utstyrt med et par aktive stabiliseringsfinner. Beha har levert bysseutstyr, og Jets Vacuum har leveransen av vakuumtoalettsystemet. Kongsberg Maritime er leverandør av integrert bro-kontrollsystem med 3 navigasjonsradarer – 2 x X-band og 1 x S-band.Underleveransen fra Lockheed Martin omfatter også et Combat Management System. Kongsberg Maritime leverer delsystemer til Aegis-systemet for anti-ubåtsystem, og er underleverandør av skrogmontert sonar, anti-overflatesystem som omfatter bruk av kanon til forsvar mot skip i fregattens nærområde og kontroll av NSM, deler til anti-luftsystemet som målbelysningsystem til Sea Sparrow-missilet og operatørkonsoller.
De to siste fregattene fra Navantia er bnr. 308 «Helge Ingstad» som skal leveres i høst og bnr. 309 «Thor Heyerdahl» som kommeer våren 2009.

fredag 30. oktober 2009

KNM Stavanger sunk by Ula-class submarine

By by - 1000 tonn of steel - to the buttom of the see... Resirculation? Environmental politics?

Look at this: http://www.youtube.com/watch?v=XkUu2NR6t7M

Norske fregatter omtalt på Wikipedika.org

KILDE: http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen-klassen

Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Fartøyenes store, lange flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. «Nansen»-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere.
Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste platformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtkrigføring enn Oslo-klassen.


Fartøyer
Pennantnummer

F 310
Navn: KNM «Fridtjof Nansen»
Kjølstrekking 9. april 2003
Sjøsatt: 3. juni 2004
Satt i tjeneste: 5. april 2006

F 311
Navn:KNM «Roald Amundsen»
Kjølstrekking 3. juni 2004
Sjøsatt: 25. mai 2005
Satt i tjeneste: 21. mai 2007

F 312
Navn: KNM «Otto Sverdrup»
Kjølstrekking: 25. mai 2005
Sjøsatt: 28. april 2006
Satt i tjeneste: 30. april 2008

F 313
Navn: KNM «Helge Ingstad»
Kjølstrekking: 28. april 2006
Sjøsatt: 23. november 2007
Satt i tjeneste:29. september 2009

F 314
Navn: KNM «Thor Heyerdahl»
Kjølstrekking: 23. november 2007
Sjøsatt: 11. februar 2009
Satt i tjeneste: forventet 2010


Video av sjøsettignen av KNM "Roald Amundsen":

http://www.revistanaval.com/album/1-2005-05-25-f311-knm-roald-amundsen-navantia-ferrol-fene/1

KNM Frigates - 7.18 min video on YouTube

Norwegian Stealth Frigate KNM Otto Sverdrup
On this mission KNM Otto Sverdrup heads for the Norwegian archipelago of Svalbard, during its mission it also monitors a large Russian naval exercise. KNM Otto Sverdrup is one of 5 new frigates for the Royal Norwegian Navy. Most of the navy has been modernized the last 10 years and are to day one of the worlds most modern navies. It dispatches 70 ships, from light armor to heavily armed ships, including submarines. Main Dimensions: Length Overall 133.25 m Length on the Waterline 121.39 m Max Height Above Water Line 32.25 m at Minimum Op. Displ. Design Draft Baseline 4.90 m Maximum Beam 16.80 m Beam on the Waterline 15.90 m Full Load Displacement Incl. Margins 5291 tonnes Complement 120 (Accommodation Capacity 146) Weapons: Main Gun 76 mm OTO BREDA SR Small caliber Gun 12,7 mm ASW weapons Stingray Light weight torpedoes Depth Charges AAW weapon Evolved Sea Sparrow Missile MK 41 VLS ASuW weapon New Antiship Missile Soft kill weapons Terma Decoy launcher IR, radar and acoustic decoy The rest is classified ...

Video: http://www.youtube.com/watch?v=AW_EcoF0U-o

mandag 26. oktober 2009

Aftenposten 23.10.09: - Ingen avvikling av Sjøforsvaret

Ingen avvikling av Sjøforsvaret
HAAKON BRUUN-HANSSEN - kontreadmiral, generalinspektør for Sjøforsvaret

Aftenposten: Publisert: 23.10.09 kl. 14:34

Grove påstander. Under overskriften «Forsvaret mot avvikling», sier forsvarsekspert Jacob Børresen i Aftenposten 20. oktober, at «kronisk underbemanning i store deler av Fregattvåpenet er en skandale som før eller senere vil treffe Regjeringen midt i fleisen». Påstander og konklusjoner i denne artikkelen er så grove at de ikke kan stå uimotsagt.

For det første utfører Sjøforsvaret en omfattende modernisering hvor fem nye fregatter, seks nye korvetter av Skjold-klassen, åtte nye kystvaktfartøyer av KV Barentshav- og KV Nornen-klassen, samt 14 helikoptre av typen NH-90 inngår. Denne moderniseringen, som etter planen skal være fullført innen 2012, er politisk besluttet og viser en vilje til å oppgradere Sjøforsvaret på en måte som Norge ikke har sett maken til siden flåteplanen av 1960. Moderniseringen av Sjøforsvaret er den rake motsetning til det Børresen betegner som avvikling.

Omstilling.
For det andre er Forsvaret i den avsluttende fase av det som er betegnet som den største omstillingen i staten. En slik omstilling koster, ikke bare i penger, men også i form av endringer i personellstruktur – med påfølgende behov for ny utdanning og omskolering. Forsvaret har måtte bygge ned organisasjonen for å frigjøre midler til omstilling. Sjøforsvaret har vært en del av denne omstillingen. Planen i Sjøforsvaret har hele veien vært å kun bemanne tre og en halv fregatt i den fasen vi nå er inne i. Planen er vel kjent og et resultat av prioriteringer for å utvikle Forsvaret som helhet best mulig i denne perioden.

Nye offiserer.
For det tredje startet Sjøforsvaret, i henhold til den samme planen, å øke utdanningen av nye offiserer fra 2007 for å bemanne de nye fartøyene med riktig kompetanse. Disse offiserene står klare fra 2011 til å bemanne alle fartøyene i Sjøforsvaret herunder de nye fregattene. Omstillingen i Forsvaret, som er vedtatt og bekreftet av Stortinget, skal overføre stillinger og ressurser fra støttestrukturen til de operative enhetene. Børresens påstand om at KNM Roald Amundsen aldri vil komme ut igjen, med mindre det skjer noe drastisk, er altså helt feil. Makter Regjeringen og Forsvaret å gjennomføre langtidsplanen for Forsvaret (St.prp.48 2007/2008) slik som beskrevet, vil ressurser bli overført internt i Forsvaret, bemanningen vil stå klar og Sjøforsvaret vil kunne seile fire fregatter samtidig.

tirsdag 20. oktober 2009

Aftenposten, 19.10.2009: - Forsvaret mot avvikling


KNM «Roald Amundsen» ankommer her Haakonsvern, sjøforsvarets hovedbase i Mathopen i Bergen kommunen. Fregatten ligger for tiden til kai i Bergen uten mannskap. Den brukes som delebåt for fregattene som er i drift. FOTO: MAGNE ÅHJEM /FORSVARET


–Kronisk underbemanning i store deler av fregattvåpenet er en skandale som før eller senere kommer til å treffe Regjeringen midt i fleisen.
AV
SVEINUNG BERG BENTZRØD


Les også:
Har mannskap til tre av fem fregatter


Ordene tilhører forsvarsekspert Jacob Børresen. Bak kraftsalven ligger en lang karrière i Sjøforsvaret og medlemskap i det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg.

Ender som delebåt.
Som eksempel på krisen trekker han frem KNM «Roald Amundsen», en av de nye superfregattene til rundt fire milliarder kroner. Ifølge Børresen ligger fregatten for tiden til kai i Bergen, uten mannskap. Her brukes den som delebåt for de to fregattene som er i drift.


–Hvis det ikke skjer noe drastisk, vil den aldri mer komme ut, sier Børresen. –Konsekvensene av de altfor lave bevilgningene er at det ikke bare er Hæren som er avviklet i den egentlige betydningen av ordet, men også Forsvaret. I stedet får vi væpnede styrker, løsrevne «nisjekapasiteter». Riktignok av høy kvalitet, men ute av stand til på egen hånd å utrette stort i en krise- eller konfliktsituasjon her hjemme. Dette fordi de har null utholdenhet, de er for få, og fordi de ikke henger sammen i en helhetlig struktur, sier han.
Forsvarsekspert
Jacob Børresen.
FOTO: ROLF CHR. ULRICHSEN
Stort gap.
Børresen var med på å legge grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret, som nå forsøkes realisert. Men etter å ha finlest det nye forsvarsbudsjettet, hevder han at man er uten sjanse til å lykkes. Til det er gapet mellom oppgavene, med pålagte avdelinger og våpenmateriell og pengene som stilles til rådighet, for stort.


Børresen berømmer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å ha greid å øke bevilgningene til Forsvaret så mye som hun har. Han tror imidlertid at enda større bevilgninger ville vært politisk uspiselig, så lenge Norge ikke står midt oppe i en sikkerhetspolitisk krise.


Nisjeavdelinger.
–Faktum er at om vi skal klare å holde Telemark bataljon, spesialsoldatene, et minimum av kampfly, helikoptre og kystvakt operative, med de nødvendige støtteapparater, må vi gi opp flere av dagens våpentyper.


Som artilleri og stridsvogner i Hæren, som de nye MTB-ene og mineryddingsfartøyene i Sjøforsvaret. Eller, vi kan beholde én base i Luftforsvaret, Bodø eller Ørland, og legge ned resten, sier Børresen.
–Forsvaret må ofre hele våpensystemer for å overleve. Hvis ikke, består Forsvaret om få år av små nisjeavdelinger, ute av stand til å utrette stort, sier han.


Protesterer.
Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet kjøper ikke Børresens konklusjoner.

–Jacob Børresen er en mann vi lytter til i Regjeringen. Han er en viktig stemme i debatten. Men om vi sørger for å gi de pengene vi har lovet, og Forsvaret lykkes med sin effektivisering av driften, skal det være balanse mellom oppgaver og ressurser mot 2012. Altså, øker vi bevilgningene med 800 millioner, og tar de tøffe grepene vi har lagt opp til med å legge ned baser og stramme inn, vil vi klare å følge langtidsplanen, sier han.
–Foreløpig kan vi ikke ta ut noen gevinster, men på sikt vil også samarbeidet med andre land om forskjellige våpensystemer gi besparelser. Men vi trenger også hver krone vi har, sier Barth Eide.







NTB 20.10.2009: Bemanner tre av fem fregatter

Bemanner tre av fem fregatter
Oslo (NTB):
Sjøforsvaret har mannskap nok til kun å bemanne tre av de fem ny fregattene. Ekspert advarer mot styrt avvikling av Forsvaret.
Publisert 20.10.2009 kl 01:34 Oppdatert 20.10.2009 kl 01:51


Fregattene er Norges største krigsfartøy til en stykkpris av rundt fire milliarder kroner. Nå ligger ett av dem, KNM Roald Amundsen, til kai uten mannskap ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen.


Reservedeler fra Amundsen er utlånt

til KNM Fridtjof Nansen, som for tiden jakter på pirater utenfor Somalia. Det faste mannskapet er sendt til Spania for å teste ut den neste fregatten fra verftet der.

FOTO: ROLF CHR. ULRICHSEN
– Hvis det ikke skjer noe drastisk,
vil Amundsen aldri mer komme ut,
sier forsvarsanalytiker Jacob Børresen
til Aftenposten.


Børresen var med i forsvarspolitisk utvalg som leverte langtidsplanen Forsvaret nå skal styre etter. Han advarer mot ressurskrise i hele Forsvaret:
– Konsekvensene av de altfor lave bevilgningene er at det ikke bare er Hæren som er avviklet i den egentlige betydningen av ordet, men også Forsvaret. I stedet får vi væpnede styrker, løsrevne «nisjekapasiteter». Riktignok av høy kvalitet, men ute av stand til på egen hånd å utrette stort i en krise- eller konfliktsituasjon her hjemme. Dette fordi de har null utholdenhet, de er for få, og fordi de ikke henger sammen i en helhetlig struktur, sier han.
Kommandør Bjørn Egenberg som er sjef for fregattene, sier at Amundsen skal ut og seile igjen. Målet på sikt er å ha mannskap til å seile fire fregatter samtidig, mens én hele tiden er inne til overhaling. Han kan ikke tidfeste når et fjerde mannskap er på plass. (©NTB)