El Ferrol, Spania: Det var tilfeldig at den såkalte kjølstrekkingen av fregatten KNM "Fridtjof Nansen" fant sted 9. april. Men generalinspektøren for Sjøforsvaret gjorde i sin tale et poeng av at datoen hadde en viss symbolsk betydning likevel.
- Dette fartøyet skal være et av flere bidrag til at vi aldri mer opplever en okkupasjon av Norge, fastslo han.
Foto : Arne Flaaten
Generalinspektøren, kontreadmiral Kjell-Birger Olsen, understreket at de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen blir viktige sikkerhetspolitiske verktøy. De tilpasses spesielt utfordringene ved operasjoner i norske farvann, men deltakelse i internasjonale styrker vil også være en viktig oppgave.
Foto : Arne Flaaten
Høytidelig markering
Seremonien i forbindelse med "kjølstrekkingen" markerte at første modul av første fartøy - KNM "Fridtjof Nansen" - er ferdig, vel ett år etter at den ble påbegynt. Nå er den klar for å
monteres sammen med resten av fartøyets til sammen 24 deler, etter hvert som de blir ferdige.
Ordet "kjølstrekking" er i dag egentlig redusert til et symbolsk begrep, i og med at kjølen faktisk ikke lenger strekkes på tradisjonelt vis. Likevel bruker man fremdeles dette tradisjonsrike navnet på prosedyren som markerer at fartøyet nå skal ta form. Den 100 tonn tunge blokken ble heist på plass i byggedokken til toner av den norske og den spanske nasjonalsangen, foran et høytidsstemt publikum bestående av representanter fra begge nasjoner.
Tilstede ved den høytidelige seremonien onsdag 9. april var også generalinspektøren for den spanske marinen, admiral Francisco Torrente. I tillegg deltok også en rekke offiserer fra både det norske og det spanske forsvaret, den norske ambassadøren i Spania og den spanske ambassadøren i Norge. Det var tydelig at onsdagens begivenhet hadde høy prioritet og den foregikk i en by som har lange og sterke tradisjoner innen skipsbygging.
Siden 1700-tallet har verftet i El Ferrol produsert marinefartøyer. Nansen-klassen er en noe mindre utgave av den typen spansk marine selv bygger ved samme verft.
Tar form
Byggeleder for det norske Forsvaret i El Ferrol, kommandørkaptein Stein Hauger, var
meget fornøyd med "kjølstrekkingen" og seremonien rundt.
- Fregattprosjektet har lenge vært lite synlig for andre enn oss som jobber med byggingen. Plassering av første modul i byggedokken markerer en viktig milepæl og at en ny fase i prosjektet starter.
De skal nå ta form og det blir da mer konkret for folk flest å forholde seg til, konkluderte han. Kommandørkaptein og skipssjef Hallvard Flesland er den som skal overta fartøyet når det er klart for kommandoheis høsten 2005. Selv om det er mer enn to år frem, på går forberedelsene til overtakelsen for fullt. Allerede til høsten starter opptrening av grunnbesetningen.
- Dette blir et fantastisk fartøy. Jeg skulle gjerne hatt besetningen med meg her i dag i forbindelse med seremonien, sa en begeistret skipssjef.
Som et puslespill
Parallelt med ferdigstillelsen av første modul til første fartøy, er arbeidet allerede kommet langt i forhold til resten av fartøyet. Produksjonen som foregår ved at hver modul bygges og utrustes så mye som mulig enkeltvis, før de settes sammen som brikker i et puslespill. Denne metoden står i kontrast til den tradisjonelle, der man bygger hele skroget ferdig først.
- Izar er helt i verdenstoppen når det gjelder modulær produksjon av fartøyer, uttaler orlogskaptein Sigurd Smith. Han er for tiden tilknyttet Forsvarets kontor i El Ferrol i Spania som bygningsinspektør skrog og elektrisk og følger fregattbyggingen tett. Om lag 1000 spanske verftsarbeidere er i sving med de ulike modulene som etter hvert skal bli til norske fregatter.
Mellom 200 og 300 ingeniører jobber med de tredimensjonale tegningene, før de ulike delene settes i produksjon. Byggingen av våpensystemet er nå nesten ferdig hos Lockheed Martin i USA. Utstyret med SPY1 F-radar og støttesystemer gjennomgår tester for å kvalitetssikre de vesentlige komponentene, deres styring og samspill. Så monteres anlegget ned og skipes til Izar for montasje og integrasjon om bord på det første fartøyet. Produksjon av den delen av våpensystemet som er ment for undervannskrigsføring, foregår hos Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og hos Thomsen i Frankrike. KDA er underleverandør til Lockheed Martin og står som ansvarlig for integrasjon og testing.
Av Gro Anita Furrevik,
Forsvarets mediesenter
____________________________________________________________
Suplert med oversiktsbilder fra Navantia, El Feroll (Es), (red. anm.)
Flyfoto: Nanantia verftet, 17. August 2005, Google Earth
Flyfoto: Nanantia verftet, 17. August 2005, Google Earth
U-byggningen merket HQ på bildet,huser administrasjonen for prosjektet, NPFDSP ..???
På bildet ligger de to første norske fregattene i FN-klassen.
Verftes byggenummer 206 og 207 bærer såkalte "pennant number"
som er tildelt via et NATO system, nemlig F-310 og F-311.
Hva med de forrige fregattene?
Norges gamle fregatter, Oslo-klassen, hadde nummer i F-301 etc. P.t er statusen for dem følgende: jf. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsens svar til Per Roar Bredvold (FrP) den 7. mai 2008:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Forsvaret kvitter seg med mye eldre utstyr, bl.a. fem fregatter. Måten disse blir fjernet på, kan diskuteres. Mens verden betaler godt for stål, velger Forsvaret å senke disse i havet. Miljømessig er vel dette også noe merkelig i den miljøbevisste hverdagen vi lever i.
Er statsråden fornøyd med at man kvitter seg med utstyr på denne måten, når man faktisk kunne selge det og derved tilføre Forsvaret flere økonomiske midler?»
... og noe av svaret lød slik:
... KNM «Oslo» ble hugget opp etter havari i 1994, KNM «Narvik» er museumsskip i Horten, KNM «Bergen» og KNM «Trondheim» ligger i Ramsund og er klargjort som målfartøyer. I 2002 ble KNM «Stavanger» senket av en torpedo fra ubåten KNM «Utstein». I forkant av senkingen ble det gjennomført en miljøsertifisering av fartøyet, som bl.a. innebar at fartøyet ble ribbet for utstyr, rengjort og renset for olje og andre kjemikalier.
NY TID: Etter 41 år i norsk og internasjonalt farvann seiler KNM Narvik ut av strukturen.
De fem nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen blir etterfølgerne. FOTO: MAGNE ÅHJEM.
_________________________________________________________
Honnør
...til Forsvarets personell som følger opp
fregattkontrakten i Ferrol
Kontrakten mellom Forsvaret og IZAR har nå snart tre års løpetid. Fremdriften i arbeidet er god, men det har vært mange utfordringer å gripe fatt i. Kontrakten er basert på en omfattende og grundig spesifikasjon som det var nødvendig å bruke ni måneder på for å forhandle frem til enighet og forståelse mellom partene. Bedriften har lang erfaring og er moderne på mange
områder. Den har tradisjon for et meget nært samarbeide med den spanske marinen. Derfor tar det tid og krever vilje før man tilvenner seg et regime basert på strenge krav til kvalitetssikring
og å forholde seg til et i hovedsak norsk, teknisk regelverk.
Oppfølgingen av det tekniske regelverket som vår kontrakt er basert på, er avgjørende viktig for personell - og materiell sikkerhet under operasjon og vedlikehold av fartøyene.
Likeledes for en troverdig sertifisering av fartøyene for bruk i Forsvaret.
Vårt personell har en krevende og komplisert oppgave med å følge opp fremdriften i engineeringen, kontrollere tegningsunderlaget og selve utførelsen av produksjonen. Delvis fordi
at leverandøren har vært lite villig til å utgi viktig informasjon i tide.
Det tekniske personellet som arbeider i fremste linje, bør tilkomme all den støtte og oppmerksomhet som det er mulig å gi. Bare slik kan man sikre oppnåelsen av et godt produkt; -
mest mulig i tråd med kontraktens krav.
Min honnør til kolleger i Ferrol!
Kommandør Bjørn Krohn
FAKTA:
om FN-klasse Fregattene
- Fra 2005 til 2009 får Norge fem nye fregatter; Fridtjof Nansen-klassen. Sjøsettingen av første fartøy er planlagt til 1.april 2004.
- Kontrakten med Izar (tidligere Empresa Nacional Bazán) ble signert i juni 2000.
- Fregattprosjektet er i kroner og øre det største materiellprosjektet i det norske Forsvaret noensinne.
- Hver av de nye fregattene blir 134 meter lang, 34 meter høy over vannlinjen, vel 7 meter dyp og 16,5 meter bred. Sammenliknet med de gamle Oslo-klasse fartøyene, er Nansen-klassen 35 meter lengre, to meter dypere, fem meter bredere, ni meter høyere og har et tre ganger så sort deplasement.
- Den faste besetningen på fregattene vil bestå av 120 personer, hvorav 50 er offiserer (seks fra Luftforsvaret), 40 er matroser og lærlinger, mens 30 er menige.
