By by - 1000 tonn of steel - to the buttom of the see... Resirculation? Environmental politics?
Look at this: http://www.youtube.com/watch?v=XkUu2NR6t7M
fredag 30. oktober 2009
Norske fregatter omtalt på Wikipedika.org
KILDE: http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen-klassen
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Fartøyenes store, lange flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. «Nansen»-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere.
Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste platformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtkrigføring enn Oslo-klassen.
Fartøyer
Pennantnummer
F 310
Navn: KNM «Fridtjof Nansen»
Kjølstrekking 9. april 2003
Sjøsatt: 3. juni 2004
Satt i tjeneste: 5. april 2006
F 311
Navn:KNM «Roald Amundsen»
Kjølstrekking 3. juni 2004
Sjøsatt: 25. mai 2005
Satt i tjeneste: 21. mai 2007
F 312
Navn: KNM «Otto Sverdrup»
Kjølstrekking: 25. mai 2005
Sjøsatt: 28. april 2006
Satt i tjeneste: 30. april 2008
F 313
Navn: KNM «Helge Ingstad»
Kjølstrekking: 28. april 2006
Sjøsatt: 23. november 2007
Satt i tjeneste:29. september 2009
F 314
Navn: KNM «Thor Heyerdahl»
Kjølstrekking: 23. november 2007
Sjøsatt: 11. februar 2009
Satt i tjeneste: forventet 2010
Video av sjøsettignen av KNM "Roald Amundsen":
http://www.revistanaval.com/album/1-2005-05-25-f311-knm-roald-amundsen-navantia-ferrol-fene/1
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Fartøyenes store, lange flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. «Nansen»-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere.
Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste platformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtkrigføring enn Oslo-klassen.
Fartøyer
Pennantnummer
F 310
Navn: KNM «Fridtjof Nansen»
Kjølstrekking 9. april 2003
Sjøsatt: 3. juni 2004
Satt i tjeneste: 5. april 2006
F 311
Navn:KNM «Roald Amundsen»
Kjølstrekking 3. juni 2004
Sjøsatt: 25. mai 2005
Satt i tjeneste: 21. mai 2007
F 312
Navn: KNM «Otto Sverdrup»
Kjølstrekking: 25. mai 2005
Sjøsatt: 28. april 2006
Satt i tjeneste: 30. april 2008
F 313
Navn: KNM «Helge Ingstad»
Kjølstrekking: 28. april 2006
Sjøsatt: 23. november 2007
Satt i tjeneste:29. september 2009
F 314
Navn: KNM «Thor Heyerdahl»
Kjølstrekking: 23. november 2007
Sjøsatt: 11. februar 2009
Satt i tjeneste: forventet 2010
Video av sjøsettignen av KNM "Roald Amundsen":
http://www.revistanaval.com/album/1-2005-05-25-f311-knm-roald-amundsen-navantia-ferrol-fene/1
KNM Frigates - 7.18 min video on YouTube
Norwegian Stealth Frigate KNM Otto Sverdrup
On this mission KNM Otto Sverdrup heads for the Norwegian archipelago of Svalbard, during its mission it also monitors a large Russian naval exercise. KNM Otto Sverdrup is one of 5 new frigates for the Royal Norwegian Navy. Most of the navy has been modernized the last 10 years and are to day one of the worlds most modern navies. It dispatches 70 ships, from light armor to heavily armed ships, including submarines. Main Dimensions: Length Overall 133.25 m Length on the Waterline 121.39 m Max Height Above Water Line 32.25 m at Minimum Op. Displ. Design Draft Baseline 4.90 m Maximum Beam 16.80 m Beam on the Waterline 15.90 m Full Load Displacement Incl. Margins 5291 tonnes Complement 120 (Accommodation Capacity 146) Weapons: Main Gun 76 mm OTO BREDA SR Small caliber Gun 12,7 mm ASW weapons Stingray Light weight torpedoes Depth Charges AAW weapon Evolved Sea Sparrow Missile MK 41 VLS ASuW weapon New Antiship Missile Soft kill weapons Terma Decoy launcher IR, radar and acoustic decoy The rest is classified ...
Video: http://www.youtube.com/watch?v=AW_EcoF0U-o
On this mission KNM Otto Sverdrup heads for the Norwegian archipelago of Svalbard, during its mission it also monitors a large Russian naval exercise. KNM Otto Sverdrup is one of 5 new frigates for the Royal Norwegian Navy. Most of the navy has been modernized the last 10 years and are to day one of the worlds most modern navies. It dispatches 70 ships, from light armor to heavily armed ships, including submarines. Main Dimensions: Length Overall 133.25 m Length on the Waterline 121.39 m Max Height Above Water Line 32.25 m at Minimum Op. Displ. Design Draft Baseline 4.90 m Maximum Beam 16.80 m Beam on the Waterline 15.90 m Full Load Displacement Incl. Margins 5291 tonnes Complement 120 (Accommodation Capacity 146) Weapons: Main Gun 76 mm OTO BREDA SR Small caliber Gun 12,7 mm ASW weapons Stingray Light weight torpedoes Depth Charges AAW weapon Evolved Sea Sparrow Missile MK 41 VLS ASuW weapon New Antiship Missile Soft kill weapons Terma Decoy launcher IR, radar and acoustic decoy The rest is classified ...
Video: http://www.youtube.com/watch?v=AW_EcoF0U-o
mandag 26. oktober 2009
Aftenposten 23.10.09: - Ingen avvikling av Sjøforsvaret
Ingen avvikling av Sjøforsvaret
HAAKON BRUUN-HANSSEN - kontreadmiral, generalinspektør for Sjøforsvaret
For det første utfører Sjøforsvaret en omfattende modernisering hvor fem nye fregatter, seks nye korvetter av Skjold-klassen, åtte nye kystvaktfartøyer av KV Barentshav- og KV Nornen-klassen, samt 14 helikoptre av typen NH-90 inngår. Denne moderniseringen, som etter planen skal være fullført innen 2012, er politisk besluttet og viser en vilje til å oppgradere Sjøforsvaret på en måte som Norge ikke har sett maken til siden flåteplanen av 1960. Moderniseringen av Sjøforsvaret er den rake motsetning til det Børresen betegner som avvikling.
Omstilling.
For det andre er Forsvaret i den avsluttende fase av det som er betegnet som den største omstillingen i staten. En slik omstilling koster, ikke bare i penger, men også i form av endringer i personellstruktur – med påfølgende behov for ny utdanning og omskolering. Forsvaret har måtte bygge ned organisasjonen for å frigjøre midler til omstilling. Sjøforsvaret har vært en del av denne omstillingen. Planen i Sjøforsvaret har hele veien vært å kun bemanne tre og en halv fregatt i den fasen vi nå er inne i. Planen er vel kjent og et resultat av prioriteringer for å utvikle Forsvaret som helhet best mulig i denne perioden.
Nye offiserer.
For det tredje startet Sjøforsvaret, i henhold til den samme planen, å øke utdanningen av nye offiserer fra 2007 for å bemanne de nye fartøyene med riktig kompetanse. Disse offiserene står klare fra 2011 til å bemanne alle fartøyene i Sjøforsvaret herunder de nye fregattene. Omstillingen i Forsvaret, som er vedtatt og bekreftet av Stortinget, skal overføre stillinger og ressurser fra støttestrukturen til de operative enhetene. Børresens påstand om at KNM Roald Amundsen aldri vil komme ut igjen, med mindre det skjer noe drastisk, er altså helt feil. Makter Regjeringen og Forsvaret å gjennomføre langtidsplanen for Forsvaret (St.prp.48 2007/2008) slik som beskrevet, vil ressurser bli overført internt i Forsvaret, bemanningen vil stå klar og Sjøforsvaret vil kunne seile fire fregatter samtidig.
HAAKON BRUUN-HANSSEN - kontreadmiral, generalinspektør for Sjøforsvaret
Aftenposten: Publisert: 23.10.09 kl. 14:34
Grove påstander. Under overskriften «Forsvaret mot avvikling», sier forsvarsekspert Jacob Børresen i Aftenposten 20. oktober, at «kronisk underbemanning i store deler av Fregattvåpenet er en skandale som før eller senere vil treffe Regjeringen midt i fleisen». Påstander og konklusjoner i denne artikkelen er så grove at de ikke kan stå uimotsagt.For det første utfører Sjøforsvaret en omfattende modernisering hvor fem nye fregatter, seks nye korvetter av Skjold-klassen, åtte nye kystvaktfartøyer av KV Barentshav- og KV Nornen-klassen, samt 14 helikoptre av typen NH-90 inngår. Denne moderniseringen, som etter planen skal være fullført innen 2012, er politisk besluttet og viser en vilje til å oppgradere Sjøforsvaret på en måte som Norge ikke har sett maken til siden flåteplanen av 1960. Moderniseringen av Sjøforsvaret er den rake motsetning til det Børresen betegner som avvikling.
Omstilling.
For det andre er Forsvaret i den avsluttende fase av det som er betegnet som den største omstillingen i staten. En slik omstilling koster, ikke bare i penger, men også i form av endringer i personellstruktur – med påfølgende behov for ny utdanning og omskolering. Forsvaret har måtte bygge ned organisasjonen for å frigjøre midler til omstilling. Sjøforsvaret har vært en del av denne omstillingen. Planen i Sjøforsvaret har hele veien vært å kun bemanne tre og en halv fregatt i den fasen vi nå er inne i. Planen er vel kjent og et resultat av prioriteringer for å utvikle Forsvaret som helhet best mulig i denne perioden.
Nye offiserer.
For det tredje startet Sjøforsvaret, i henhold til den samme planen, å øke utdanningen av nye offiserer fra 2007 for å bemanne de nye fartøyene med riktig kompetanse. Disse offiserene står klare fra 2011 til å bemanne alle fartøyene i Sjøforsvaret herunder de nye fregattene. Omstillingen i Forsvaret, som er vedtatt og bekreftet av Stortinget, skal overføre stillinger og ressurser fra støttestrukturen til de operative enhetene. Børresens påstand om at KNM Roald Amundsen aldri vil komme ut igjen, med mindre det skjer noe drastisk, er altså helt feil. Makter Regjeringen og Forsvaret å gjennomføre langtidsplanen for Forsvaret (St.prp.48 2007/2008) slik som beskrevet, vil ressurser bli overført internt i Forsvaret, bemanningen vil stå klar og Sjøforsvaret vil kunne seile fire fregatter samtidig.
tirsdag 20. oktober 2009
Aftenposten, 19.10.2009: - Forsvaret mot avvikling
KNM «Roald Amundsen» ankommer her Haakonsvern, sjøforsvarets hovedbase i Mathopen i Bergen kommunen. Fregatten ligger for tiden til kai i Bergen uten mannskap. Den brukes som delebåt for fregattene som er i drift. FOTO: MAGNE ÅHJEM /FORSVARET
–Kronisk underbemanning i store deler av fregattvåpenet er en skandale som før eller senere kommer til å treffe Regjeringen midt i fleisen.
AVSVEINUNG BERG BENTZRØD
Les også:
Har mannskap til tre av fem fregatter
Ordene tilhører forsvarsekspert Jacob Børresen. Bak kraftsalven ligger en lang karrière i Sjøforsvaret og medlemskap i det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg.
Ender som delebåt.
Som eksempel på krisen trekker han frem KNM «Roald Amundsen», en av de nye superfregattene til rundt fire milliarder kroner. Ifølge Børresen ligger fregatten for tiden til kai i Bergen, uten mannskap. Her brukes den som delebåt for de to fregattene som er i drift.
–Hvis det ikke skjer noe drastisk, vil den aldri mer komme ut, sier Børresen. –Konsekvensene av de altfor lave bevilgningene er at det ikke bare er Hæren som er avviklet i den egentlige betydningen av ordet, men også Forsvaret. I stedet får vi væpnede styrker, løsrevne «nisjekapasiteter». Riktignok av høy kvalitet, men ute av stand til på egen hånd å utrette stort i en krise- eller konfliktsituasjon her hjemme. Dette fordi de har null utholdenhet, de er for få, og fordi de ikke henger sammen i en helhetlig struktur, sier han. Forsvarsekspert
Jacob Børresen.
FOTO: ROLF CHR. ULRICHSEN
Stort gap.Børresen var med på å legge grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret, som nå forsøkes realisert. Men etter å ha finlest det nye forsvarsbudsjettet, hevder han at man er uten sjanse til å lykkes. Til det er gapet mellom oppgavene, med pålagte avdelinger og våpenmateriell og pengene som stilles til rådighet, for stort.
Børresen berømmer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å ha greid å øke bevilgningene til Forsvaret så mye som hun har. Han tror imidlertid at enda større bevilgninger ville vært politisk uspiselig, så lenge Norge ikke står midt oppe i en sikkerhetspolitisk krise.
Nisjeavdelinger.
–Faktum er at om vi skal klare å holde Telemark bataljon, spesialsoldatene, et minimum av kampfly, helikoptre og kystvakt operative, med de nødvendige støtteapparater, må vi gi opp flere av dagens våpentyper.
Som artilleri og stridsvogner i Hæren, som de nye MTB-ene og mineryddingsfartøyene i Sjøforsvaret. Eller, vi kan beholde én base i Luftforsvaret, Bodø eller Ørland, og legge ned resten, sier Børresen.
–Forsvaret må ofre hele våpensystemer for å overleve. Hvis ikke, består Forsvaret om få år av små nisjeavdelinger, ute av stand til å utrette stort, sier han.
Protesterer.
Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet kjøper ikke Børresens konklusjoner.
–Jacob Børresen er en mann vi lytter til i Regjeringen. Han er en viktig stemme i debatten. Men om vi sørger for å gi de pengene vi har lovet, og Forsvaret lykkes med sin effektivisering av driften, skal det være balanse mellom oppgaver og ressurser mot 2012. Altså, øker vi bevilgningene med 800 millioner, og tar de tøffe grepene vi har lagt opp til med å legge ned baser og stramme inn, vil vi klare å følge langtidsplanen, sier han.
–Foreløpig kan vi ikke ta ut noen gevinster, men på sikt vil også samarbeidet med andre land om forskjellige våpensystemer gi besparelser. Men vi trenger også hver krone vi har, sier Barth Eide.
NTB 20.10.2009: Bemanner tre av fem fregatter
Bemanner tre av fem fregatter
Oslo (NTB):
Sjøforsvaret har mannskap nok til kun å bemanne tre av de fem ny fregattene. Ekspert advarer mot styrt avvikling av Forsvaret.
Publisert 20.10.2009 kl 01:34 Oppdatert 20.10.2009 kl 01:51
Fregattene er Norges største krigsfartøy til en stykkpris av rundt fire milliarder kroner. Nå ligger ett av dem, KNM Roald Amundsen, til kai uten mannskap ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen.
Oslo (NTB):
Sjøforsvaret har mannskap nok til kun å bemanne tre av de fem ny fregattene. Ekspert advarer mot styrt avvikling av Forsvaret.
Publisert 20.10.2009 kl 01:34 Oppdatert 20.10.2009 kl 01:51
Fregattene er Norges største krigsfartøy til en stykkpris av rundt fire milliarder kroner. Nå ligger ett av dem, KNM Roald Amundsen, til kai uten mannskap ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen.
Reservedeler fra Amundsen er utlånt
til KNM Fridtjof Nansen, som for tiden jakter på pirater utenfor Somalia. Det faste mannskapet er sendt til Spania for å teste ut den neste fregatten fra verftet der.
FOTO: ROLF CHR. ULRICHSEN
– Hvis det ikke skjer noe drastisk,
vil Amundsen aldri mer komme ut,
sier forsvarsanalytiker Jacob Børresen
til Aftenposten.
Børresen var med i forsvarspolitisk utvalg som leverte langtidsplanen Forsvaret nå skal styre etter. Han advarer mot ressurskrise i hele Forsvaret:
– Konsekvensene av de altfor lave bevilgningene er at det ikke bare er Hæren som er avviklet i den egentlige betydningen av ordet, men også Forsvaret. I stedet får vi væpnede styrker, løsrevne «nisjekapasiteter». Riktignok av høy kvalitet, men ute av stand til på egen hånd å utrette stort i en krise- eller konfliktsituasjon her hjemme. Dette fordi de har null utholdenhet, de er for få, og fordi de ikke henger sammen i en helhetlig struktur, sier han.
Kommandør Bjørn Egenberg som er sjef for fregattene, sier at Amundsen skal ut og seile igjen. Målet på sikt er å ha mannskap til å seile fire fregatter samtidig, mens én hele tiden er inne til overhaling. Han kan ikke tidfeste når et fjerde mannskap er på plass. (©NTB)
– Konsekvensene av de altfor lave bevilgningene er at det ikke bare er Hæren som er avviklet i den egentlige betydningen av ordet, men også Forsvaret. I stedet får vi væpnede styrker, løsrevne «nisjekapasiteter». Riktignok av høy kvalitet, men ute av stand til på egen hånd å utrette stort i en krise- eller konfliktsituasjon her hjemme. Dette fordi de har null utholdenhet, de er for få, og fordi de ikke henger sammen i en helhetlig struktur, sier han.
Kommandør Bjørn Egenberg som er sjef for fregattene, sier at Amundsen skal ut og seile igjen. Målet på sikt er å ha mannskap til å seile fire fregatter samtidig, mens én hele tiden er inne til overhaling. Han kan ikke tidfeste når et fjerde mannskap er på plass. (©NTB)
søndag 18. oktober 2009
mil.no/sjo/mai 2003: - Et viktig sikkerhetspolitisk verktøy
El Ferrol, Spania: Det var tilfeldig at den såkalte kjølstrekkingen av fregatten KNM "Fridtjof Nansen" fant sted 9. april. Men generalinspektøren for Sjøforsvaret gjorde i sin tale et poeng av at datoen hadde en viss symbolsk betydning likevel.
- Dette fartøyet skal være et av flere bidrag til at vi aldri mer opplever en okkupasjon av Norge, fastslo han.
Foto : Arne Flaaten
Generalinspektøren, kontreadmiral Kjell-Birger Olsen, understreket at de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen blir viktige sikkerhetspolitiske verktøy. De tilpasses spesielt utfordringene ved operasjoner i norske farvann, men deltakelse i internasjonale styrker vil også være en viktig oppgave.
Foto : Arne Flaaten
Høytidelig markering
Seremonien i forbindelse med "kjølstrekkingen" markerte at første modul av første fartøy - KNM "Fridtjof Nansen" - er ferdig, vel ett år etter at den ble påbegynt. Nå er den klar for å
monteres sammen med resten av fartøyets til sammen 24 deler, etter hvert som de blir ferdige.
Ordet "kjølstrekking" er i dag egentlig redusert til et symbolsk begrep, i og med at kjølen faktisk ikke lenger strekkes på tradisjonelt vis. Likevel bruker man fremdeles dette tradisjonsrike navnet på prosedyren som markerer at fartøyet nå skal ta form. Den 100 tonn tunge blokken ble heist på plass i byggedokken til toner av den norske og den spanske nasjonalsangen, foran et høytidsstemt publikum bestående av representanter fra begge nasjoner.
Tilstede ved den høytidelige seremonien onsdag 9. april var også generalinspektøren for den spanske marinen, admiral Francisco Torrente. I tillegg deltok også en rekke offiserer fra både det norske og det spanske forsvaret, den norske ambassadøren i Spania og den spanske ambassadøren i Norge. Det var tydelig at onsdagens begivenhet hadde høy prioritet og den foregikk i en by som har lange og sterke tradisjoner innen skipsbygging.
Siden 1700-tallet har verftet i El Ferrol produsert marinefartøyer. Nansen-klassen er en noe mindre utgave av den typen spansk marine selv bygger ved samme verft.
Tar form
Byggeleder for det norske Forsvaret i El Ferrol, kommandørkaptein Stein Hauger, var
meget fornøyd med "kjølstrekkingen" og seremonien rundt.
- Fregattprosjektet har lenge vært lite synlig for andre enn oss som jobber med byggingen. Plassering av første modul i byggedokken markerer en viktig milepæl og at en ny fase i prosjektet starter.
De skal nå ta form og det blir da mer konkret for folk flest å forholde seg til, konkluderte han. Kommandørkaptein og skipssjef Hallvard Flesland er den som skal overta fartøyet når det er klart for kommandoheis høsten 2005. Selv om det er mer enn to år frem, på går forberedelsene til overtakelsen for fullt. Allerede til høsten starter opptrening av grunnbesetningen.
- Dette blir et fantastisk fartøy. Jeg skulle gjerne hatt besetningen med meg her i dag i forbindelse med seremonien, sa en begeistret skipssjef.
Som et puslespill
Parallelt med ferdigstillelsen av første modul til første fartøy, er arbeidet allerede kommet langt i forhold til resten av fartøyet. Produksjonen som foregår ved at hver modul bygges og utrustes så mye som mulig enkeltvis, før de settes sammen som brikker i et puslespill. Denne metoden står i kontrast til den tradisjonelle, der man bygger hele skroget ferdig først.
- Izar er helt i verdenstoppen når det gjelder modulær produksjon av fartøyer, uttaler orlogskaptein Sigurd Smith. Han er for tiden tilknyttet Forsvarets kontor i El Ferrol i Spania som bygningsinspektør skrog og elektrisk og følger fregattbyggingen tett. Om lag 1000 spanske verftsarbeidere er i sving med de ulike modulene som etter hvert skal bli til norske fregatter.
Mellom 200 og 300 ingeniører jobber med de tredimensjonale tegningene, før de ulike delene settes i produksjon. Byggingen av våpensystemet er nå nesten ferdig hos Lockheed Martin i USA. Utstyret med SPY1 F-radar og støttesystemer gjennomgår tester for å kvalitetssikre de vesentlige komponentene, deres styring og samspill. Så monteres anlegget ned og skipes til Izar for montasje og integrasjon om bord på det første fartøyet. Produksjon av den delen av våpensystemet som er ment for undervannskrigsføring, foregår hos Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og hos Thomsen i Frankrike. KDA er underleverandør til Lockheed Martin og står som ansvarlig for integrasjon og testing.
Av Gro Anita Furrevik,
Forsvarets mediesenter
____________________________________________________________
Suplert med oversiktsbilder fra Navantia, El Feroll (Es), (red. anm.)
Flyfoto: Nanantia verftet, 17. August 2005, Google Earth
Flyfoto: Nanantia verftet, 17. August 2005, Google Earth
U-byggningen merket HQ på bildet,huser administrasjonen for prosjektet, NPFDSP ..???
På bildet ligger de to første norske fregattene i FN-klassen.
Verftes byggenummer 206 og 207 bærer såkalte "pennant number"
som er tildelt via et NATO system, nemlig F-310 og F-311.
Hva med de forrige fregattene?
Norges gamle fregatter, Oslo-klassen, hadde nummer i F-301 etc. P.t er statusen for dem følgende: jf. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsens svar til Per Roar Bredvold (FrP) den 7. mai 2008:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Forsvaret kvitter seg med mye eldre utstyr, bl.a. fem fregatter. Måten disse blir fjernet på, kan diskuteres. Mens verden betaler godt for stål, velger Forsvaret å senke disse i havet. Miljømessig er vel dette også noe merkelig i den miljøbevisste hverdagen vi lever i.
Er statsråden fornøyd med at man kvitter seg med utstyr på denne måten, når man faktisk kunne selge det og derved tilføre Forsvaret flere økonomiske midler?»
... og noe av svaret lød slik:
... KNM «Oslo» ble hugget opp etter havari i 1994, KNM «Narvik» er museumsskip i Horten, KNM «Bergen» og KNM «Trondheim» ligger i Ramsund og er klargjort som målfartøyer. I 2002 ble KNM «Stavanger» senket av en torpedo fra ubåten KNM «Utstein». I forkant av senkingen ble det gjennomført en miljøsertifisering av fartøyet, som bl.a. innebar at fartøyet ble ribbet for utstyr, rengjort og renset for olje og andre kjemikalier.
NY TID: Etter 41 år i norsk og internasjonalt farvann seiler KNM Narvik ut av strukturen.
De fem nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen blir etterfølgerne. FOTO: MAGNE ÅHJEM.
_________________________________________________________
Honnør
...til Forsvarets personell som følger opp
fregattkontrakten i Ferrol
Kontrakten mellom Forsvaret og IZAR har nå snart tre års løpetid. Fremdriften i arbeidet er god, men det har vært mange utfordringer å gripe fatt i. Kontrakten er basert på en omfattende og grundig spesifikasjon som det var nødvendig å bruke ni måneder på for å forhandle frem til enighet og forståelse mellom partene. Bedriften har lang erfaring og er moderne på mange
områder. Den har tradisjon for et meget nært samarbeide med den spanske marinen. Derfor tar det tid og krever vilje før man tilvenner seg et regime basert på strenge krav til kvalitetssikring
og å forholde seg til et i hovedsak norsk, teknisk regelverk.
Oppfølgingen av det tekniske regelverket som vår kontrakt er basert på, er avgjørende viktig for personell - og materiell sikkerhet under operasjon og vedlikehold av fartøyene.
Likeledes for en troverdig sertifisering av fartøyene for bruk i Forsvaret.
Vårt personell har en krevende og komplisert oppgave med å følge opp fremdriften i engineeringen, kontrollere tegningsunderlaget og selve utførelsen av produksjonen. Delvis fordi
at leverandøren har vært lite villig til å utgi viktig informasjon i tide.
Det tekniske personellet som arbeider i fremste linje, bør tilkomme all den støtte og oppmerksomhet som det er mulig å gi. Bare slik kan man sikre oppnåelsen av et godt produkt; -
mest mulig i tråd med kontraktens krav.
Min honnør til kolleger i Ferrol!
Kommandør Bjørn Krohn
____________________________________________________________
FAKTA:
om FN-klasse Fregattene
- Fra 2005 til 2009 får Norge fem nye fregatter; Fridtjof Nansen-klassen. Sjøsettingen av første fartøy er planlagt til 1.april 2004.
- Kontrakten med Izar (tidligere Empresa Nacional Bazán) ble signert i juni 2000.
- Fregattprosjektet er i kroner og øre det største materiellprosjektet i det norske Forsvaret noensinne.
- Hver av de nye fregattene blir 134 meter lang, 34 meter høy over vannlinjen, vel 7 meter dyp og 16,5 meter bred. Sammenliknet med de gamle Oslo-klasse fartøyene, er Nansen-klassen 35 meter lengre, to meter dypere, fem meter bredere, ni meter høyere og har et tre ganger så sort deplasement.
- Den faste besetningen på fregattene vil bestå av 120 personer, hvorav 50 er offiserer (seks fra Luftforsvaret), 40 er matroser og lærlinger, mens 30 er menige.
FAKTA:
om FN-klasse Fregattene
- Fra 2005 til 2009 får Norge fem nye fregatter; Fridtjof Nansen-klassen. Sjøsettingen av første fartøy er planlagt til 1.april 2004.
- Kontrakten med Izar (tidligere Empresa Nacional Bazán) ble signert i juni 2000.
- Fregattprosjektet er i kroner og øre det største materiellprosjektet i det norske Forsvaret noensinne.
- Hver av de nye fregattene blir 134 meter lang, 34 meter høy over vannlinjen, vel 7 meter dyp og 16,5 meter bred. Sammenliknet med de gamle Oslo-klasse fartøyene, er Nansen-klassen 35 meter lengre, to meter dypere, fem meter bredere, ni meter høyere og har et tre ganger så sort deplasement.
- Den faste besetningen på fregattene vil bestå av 120 personer, hvorav 50 er offiserer (seks fra Luftforsvaret), 40 er matroser og lærlinger, mens 30 er menige.
fredag 9. oktober 2009
TU: – Mindre operativ uten NH-90
KNM Fridthjof Nansen skal til Adenbukten etter sommeren. Sjefen for Sjøforsvaret mener fartøyet er mindre operativt uten nye helikoptre.
Haakon Bruun-Hansen, generalinspektør for sjøforsvaret, innrømmer
at fregattene er svekket uten NH-90-helikopter ombord. Foto: Trond Gram
Av Trond Gram Publisert: 12.05.2009 kl. 13:58
Det var i 2001 at Forsvaret bestilte 14 nye maritime helikoptre til 5,7 milliarder kroner, men foreløpig har ikke Forsvaret sett snurten av sine nye NH-90.
På piratjakt
Dermed står også de nye fregattene uten en sentral del av sin utrustning. Hvert av de nye fartøyene skulle utrustes med ett NH-90-helikopter.
12. august skal KNM Fridthjof Nansen til østkysten av Afrika for å utgjøre en del av EUs maritime styrke utenfor kysten av Somalia.
Piratjakt og støtte til FNs matvareprogram er oppgavene, men de må gjennomføres uten helikopter.
Ville styrket operativ evne
Generalinspektøren for Sjøforsvaret, som er øverste sjef for den norske marinen, innrømmer at fregatten er mindre operativ uten helikopteret.
– Det er klart at helikoptre ville styrket fartøyets operative evne. Det at vi ikke har fått levert NH-90 svekker vår operative kapasitet, sier Haakon Bruun-Hansen til Teknisk Ukeblad.
Denne svekkelsen prøver Sjøforsvaret å redusere gjennom å ta inn hurtiggående fartøyer.
Og ifølge Bruun-Hansen er det andre fartøy i området som har helikopter. Dermed avviser han mangelen på NH-90-helikoptre som en kritisk svekkelse.
Forsinker løpet
Men ideelt er det ikke:
– Dette forsinker løpet i forhold til å være fullt ut operativ med fregattene. Vi blir forsinket i trening og utdanning av personell og mannskap, sier han.
Forsinkelsen skyldes, ifølge Stavanger Aftenblad, følsom høyteknologi i helikopteret og dårlig samarbeid mellom de europeiske produsentene av enhetshelikopteret NH-90.
Men ideelt er det ikke:
– Dette forsinker løpet i forhold til å være fullt ut operativ med fregattene. Vi blir forsinket i trening og utdanning av personell og mannskap, sier han.
Forsinkelsen skyldes, ifølge Stavanger Aftenblad, følsom høyteknologi i helikopteret og dårlig samarbeid mellom de europeiske produsentene av enhetshelikopteret NH-90.
Første levert i 2010
Ifølge Bruun-Hansen håper Forsvaret å få levert de første helikoptrene mot slutten av neste år, men hvor mange som kommer vet han ikke.
– Det er mange land i Europa som har bestilt det samme helikopteret og leverandøren prøver å porsjonere dem ut.
– All integrering av sensorer og våpen er ikke ferdig ennå, men vi kommer i gang med trening for fartøy og helikoptermannskap, avslutter Bruun-Hansen.
Ifølge Bruun-Hansen håper Forsvaret å få levert de første helikoptrene mot slutten av neste år, men hvor mange som kommer vet han ikke.
– Det er mange land i Europa som har bestilt det samme helikopteret og leverandøren prøver å porsjonere dem ut.
– All integrering av sensorer og våpen er ikke ferdig ennå, men vi kommer i gang med trening for fartøy og helikoptermannskap, avslutter Bruun-Hansen.
Lockheed Martin leverer det første Aegis integrerte våpensystem til Den Kongelige Norske Marine
MOORESTOWN, New Jersey, December 3 /PRNewswire/ --
Lockheed Martin (NYSE: LMT) markerte i dag ferdiggjøringen av det første Aegis integrerte våpensystem (IWS) med radaren SPY-1F for Den Kongelige Norske Marine med en vslutningsseremoni på sitt anlegg i Moorestown. Systemet vil bli pakket og fraktet til det spanske skipsverftet IZAR for installasjon på Fridtjof Nansen, det første fartøyet i det norske fregattprogrammet F310, som nå er under bygging i Ferrol i Spania.
Systemet, som inkluderer Lockheed Martins SPY-1F-radar, fullførte en lang rekke godkjenningstester i løpet av de siste månedene for å verifisere dets ytelse. Dagens avslutningsseremoni markerer slutten på testperioden og symboliserer at systemet er klart for installasjon om bord på skip.
"Arbeidet som er gjort av alle parter i forbindelse med utforming, konstruksjon og testing som har funnet sted her er utrolig," sa kommandørkaptein Per Erik Gøransson i Forsvarets Logistikkorganisasjon. "Mange skeptikere mente at planen var for ambisiøs da programmet startet. Men dere har vist at de tok feil!"
Til sammen omfatter kontrakten bygging av fem nye norske fregatter.
"Fregattprogrammet for Nansen-klassen er et fantastisk internasjonalt samarbeid som vil gi det norske folk det ypperste innen sjøfartsteknologi," sa Fred P. Moosally, president i Lockheed Martin Maritime Systems & Sensors. "Sjøfolkene på Fridtjof Nansen kan operere med visshet om at SPY-1F og dens integrerte våpensystem er klare for alle oppdrag."
SPY-1F-systemet er en viktig del av Lockheed Martins oppdrag med det norske fregattprogrammet, som omfatter integrasjon av hele IWS og innbefatter sensorer, våpen, programvareutvikling, kommunikasjon og navigasjon. Systemet bygger på Aegis våpensystem, som opprinnelig ble utviklet av Lockheed Martin for den amerikanske marinen.
Multifunksjonsradaren SPY-1F er en skalert versjon av Lockheed Martins SPY-1D-radar, som er den mest avanserte radaren i verden for sjøovervåkning, anti-luft-krigføring og rakettforsvar. SPY-1F er konstruert for å dekke behovene ved oppdrag på en rekke ulike fartøyer fra korvetter til hangarskip.
"Denne seremonien vil la samarbeidet mellom Lockheed Martin og IZAR fortsette trygt med de kommende aktiviteter i F310-programmet med felles mål om å imøtekomme Den Kongelige Norske Marines krav og forventninger," sa Jose M. Herranz, leder for IZARs nye norske fregatter. "Dette er en del av begge de førende selskapenes vilje til å lykkes i dette og fremtidige foretak."
Aegis våpensystem er hittil montert på 71 fartøyer utplassert verden rundt, og ytterligere 26 fartøyer er planlagt. I tillegg til amerikanske og norske marinefartøyer er Aegis om bord på japanske og spanske krigsskip, og Sør-Korea valgte nylig Aegis for sin nyeste destroyer-klasse.
Lockheed Martin har sitt hovedkvarter i Bethesda i Maryland, USA, og har rundt 130 000 ansatte verden over. Selskapet er hovedsakelig involvert i forskning, design, utvikling, produksjon og integrasjon av avanserte teknologiske systemer, produkter og tjenester.
For ytterligere informasjon, besøk vår vevside: http://www.lockheedmartin.com/
Distributed by PR Newswire on behalf of Lockheed Martin Maritime Systems & Sensors
This is what KONGSBERG is supplying on all the new, Norwegian frigates
WhatSupplies
KONGSBERG is supplying sub-systems for the Aegis systems on all the new, Norwegian frigates. The deliveries encompass:
KONGSBERG is supplying sub-systems for the Aegis systems on all the new, Norwegian frigates. The deliveries encompass:
- An anti-submarine system, where Kongsberg Maritime (KM) is the subcontractor of hull-mounted sonars.
- An anti-ship system, which encompasses the use of cannon for defence against surface vessels in the vicinity of the frigate and control of the NSM.
- Parts of the anti-aircraft system
- Target lighting system for the Sea Sparrow missile
- Operator consoles
- Navigation system (KM)
Lockheed Martin unit wins contract to train Norwegian sailors
The core of the AEGIS system is a powerful, software based battle management system, providing a highly automated capability to track and engage large numbers of targets concurrently. It remains the benchmark in naval air defence systems (Lockheed-Martin).Lockheed Martin Maritime Systems and Sensors has been awarded a $10.7 million contract by the Navy to provide training to the crews of Japanese and Norwegian ships equipped with the Aegis Weapon System, which the company develops in Moorestown, N.J.
The unit of Bethesda, Md.-based Lockheed Martin (NYSE:LMT) will train the Japanese crews at Moorestown or at the Dahlgren, Va., home of the Naval Surface Warfare Center, which awarded the contract. It will train the Norwegian crews in Norway or Dahlgren.
Lockheed Martin is expected to complete the training by March 2012. The company conducts business operations in New Mexico.
The Aegis combat system is an integrated weapons system used by the United States Navy. It is both an integrated single ship system and a ship-to-ship network. The Aegis combat system is one of the most advanced and most capable defense systems currently in use. A total of 108 Aegis-equipped ships have been deployed in five navies worldwide.
Aegis was initially developed by the Missile and Surface Radar Division of RCA, which was then acquired by General Electric. The division responsible for the Aegis systems became Government Electronic Systems. This, and other GE Aerospace businesses, were sold to Martin Marietta in 1992. This became part of Lockheed Martin in 1995.
Because the Aegis combat system is the key component of several cruiser and destroyer class vessels, the ships are often incorrectly referred to as “Aegis class cruisers” or “Aegis class destroyers”. In reality, the radar system and the class of ship it is installed on are unrelated to each other.
Source: Bizjournals.com / Wikipedia.
March 25th, 2009 Tags: Aegis Weapon System, Dahlgren, Lockheed Martin, Maritime Systems, Norwegian ships, Sensors
Category: News Subscribe to comments Leave a comment Trackback URL
06.04.2006: News Archive - Kongsberg Defence Systems
Nansen in Norwegian hands
On Wednesday, 5 April 2006, the first of a total of five frigates, the Fridtjof Nansen, was delivered to the Royal Norwegian Navy. KONGSBERG took part in the celebrations.
"This marks a milestone and is a big day for us", smiles Frank Tidemann, head of the frigate project at KONGSBERG.
The frigate contract was signed in 2000. After six years, the leviathan project is nearing completion. The KNM Fridtjof Nansen is the first of five vessels in its class. The next frigate, the KNM Roald Amundsen, will be delivered towards year end. Later, the KNM Otto Sverdrup, the KNM Thor Heyerdahl and the KNM Helge Ingstad will be delivered one after the other until 2009.
Brass band music and tapas
During the formal ceremony at the shipyard in northern Spain, Trond Ragnarssøn Karlsen, head of the Norwegian Defence Logistics Organisation (NDLO), signed the formal takeover documents, and Inspector General Jan Eirik Finseth commended the frigate into the care of its crew.
"This is a red-letter day for Norway as a nation, for the Armed Forces in general and for the Navy in particular", he remarked.
The ceremony was followed by brass band music and a selection of tapas, as the weather gods took pity on rainy Ferrol and let the sun shine for a few hours.
Impressed commander
Commander Senior Grade Halvard Flesland, master of the KNM Fridtjof Nansen, was impressed by the vessel and the capabilities he will now be commanding.
"We are taking over a combat system that is incredibly good and highly complex. We will spend the early years familiarising ourselves with her capabilities so that we can take optimal advantage of them when we become operational", comments Flesland.
Meanwhile, Tidemann points out that KONGSBERG is not yet finished with the project. "We are still producing equipment, and we will be testing it at sea both this year and next year.
Translated by Babylon:
Nansens i norske hender
04.06.2006
På onsdag, 5. april 2006, den første av totalt fem frigates, Fridtjof Nansens, ble levert til det Kongelige norske Navy. KONGSBERG tok del i firandet."Dette markerer en milepæl og er en stor dag for oss", smiler Frank Tidemann, leder av den fregatt prosjektet på Kongsberg.
Den fregatt kontrakten ble undertegnet i 2000. Etter seks år, de leviathan prosjektet er seg ferdigstillelse. De KNM Fridtjof Nansens er den første av fem karene i sin klasse. De neste fregatt, den KNM Roald Amundsen, vil bli levert mot år ende. senere, den KNM Otto Sverdrup, den KNM Thor Heyerdahl og den KNM Helge Ingstad vil bli levert en etter den andre fram til 2009.
Kobber bandet musikk og tapas
Under den formelle seremoni ved verftet i nordlige Spania, Trond Ragnarssøn Karlsen, leder av det norske forsvar Logistikk Organisasjon (NDLO), undertegnet den formelle køb dokumenter, og Inspector Generelt Jan Eirik Finseth roste den fregatt inn vård av mannskapet.
"Dette er en merkedag for Norge som et folk, for de væpnede styrker i generelt og for de Navy i särskilt", han bemerket. Minneshögtiden följt av kobber bandet musikk og et utvalg av tapas, ettersom været guder tok ynkes på så Ferrol og la solen skinne for et par timer.
Imponert sjef
Sjefen senior Gradering Halvard Flesland, master av KNM Fridtjof Nansens, var imponert over kar og evner han vil nå bli så betryggende.
- Vi tar over et kampsystem som er utrolig godt og svært komplekse. Vi vil bruke den tidlige år familiarising oss med hennes evner slik at vi kan ta optimal nytte av dem når vi bli operative", kommenterer Flesland.
I mellomtiden, Tidemann peker på at KONGSBERG er ennå ikke ferdig med prosjektet. "Vi er fortsatt arbeidet med utstyr, og vi vil være testing det på havet både i år og neste år.
torsdag 8. oktober 2009
NAVANTIA ENTREGA LA FRAGATA “HELGE INGSTAD” A LA MARINA DE NORUEGA
29/09/2009
Noruega recibe la cuarta fragata de la serie de 5 que este país encargó a Navantia en el año 2000
Navantia ha entregado el día 29 de septiembre, en sus instalaciones de Ferrol, la fragata F-313 “Helge Ingstad” a la Marina de Noruega, en presencia del Jefe de la Armada del país nórdico, el Almirante Haakon Bruun-Hanssen, y del Presidente de Navantia, Aurelio Martínez Estévez.
El acta de entrega ha sido firmada por el Director del Astillero Fene-Ferrol, Ángel Recamán, y el Director General de NDLO, el General Trond Karlsen.
Tras la firma, el Jefe de la Armada Noruega ha pasado revista a la tripulación y los asistentes, una vez embarcada la tripulación, han podido subir a bordo de la “Helge Ingstad”.
La F-313 “Helge Ingstad”, que debe su nombre al famoso explorador noruego del siglo XX, es la cuarta de las cinco fragatas idénticas de la clase F-310, encargadas por la Marina de Noruega a Navantia. Fue botada el 23 de noviembre de 2007, siendo madrina Kristin Ingstad Sandberg, bisnieta del explorador.
Las principales características técnicas de estos buques, que están equipados con el sistema de combate norteamericano Aegis, son:
- Eslora total: 123,25 m.- Manga máxima: 16,80 m.
- Puntal a la cubierta principal: 9,50 m.
- Desplazamiento a plena carga: 5.130 t.
- Calado de diseño: 4,90 m.- Dotación: 146 personas
Este programa, cuyo contrato se firmó en junio de 2000, fue en su día el mayor contrato de exportación de la historia de la construcción naval militar en España y dotará carga de trabajo al astillero Fene-Ferrol hasta finales de 2010, fecha de la finalización del programa.
(Automatisk transskripsjon: by Babylon) SP to ENG
Noruega recibe la cuarta fragata de la serie de 5 que este país encargó a Navantia en el año 2000
Navantia ha entregado el día 29 de septiembre, en sus instalaciones de Ferrol, la fragata F-313 “Helge Ingstad” a la Marina de Noruega, en presencia del Jefe de la Armada del país nórdico, el Almirante Haakon Bruun-Hanssen, y del Presidente de Navantia, Aurelio Martínez Estévez.
El acta de entrega ha sido firmada por el Director del Astillero Fene-Ferrol, Ángel Recamán, y el Director General de NDLO, el General Trond Karlsen.
Tras la firma, el Jefe de la Armada Noruega ha pasado revista a la tripulación y los asistentes, una vez embarcada la tripulación, han podido subir a bordo de la “Helge Ingstad”.
La F-313 “Helge Ingstad”, que debe su nombre al famoso explorador noruego del siglo XX, es la cuarta de las cinco fragatas idénticas de la clase F-310, encargadas por la Marina de Noruega a Navantia. Fue botada el 23 de noviembre de 2007, siendo madrina Kristin Ingstad Sandberg, bisnieta del explorador.
Las principales características técnicas de estos buques, que están equipados con el sistema de combate norteamericano Aegis, son:
- Eslora total: 123,25 m.- Manga máxima: 16,80 m.
- Puntal a la cubierta principal: 9,50 m.
- Desplazamiento a plena carga: 5.130 t.
- Calado de diseño: 4,90 m.- Dotación: 146 personas
Este programa, cuyo contrato se firmó en junio de 2000, fue en su día el mayor contrato de exportación de la historia de la construcción naval militar en España y dotará carga de trabajo al astillero Fene-Ferrol hasta finales de 2010, fecha de la finalización del programa.
(Automatisk transskripsjon: by Babylon) SP to ENG
NAVANTIA DELIVERY THE FRIGATE "HELGE INGSTAD" TO THE NAVY IN NORWAY
29/09/2009
Norway receives the fourth frigate of the series of 5 to this country commissioned to Navantia in 2000
Navantia has delivered the day September 29, in its installations of Ferrol, the frigate F-313, "Helge Ingstad" to the Navy in Norway, in the presence of the Head of the Navy of Nordic country, the Admiral Haakon Bruun-Hanssen, and the President of Navantia, Aurelio Martinez Estevez.
The act of delivery has been signed by the Director of the Shipyard Fene-Ferrol, Angel Recamán, and the Director-General of NDLO, General Trond Karlsen.
After the signing, the Head of the Norwegian Navy has reviewed the crew and assistants, once loaded the crew, have been able to board the "Helge Ingstad".
The F-313, "Helge Ingstad", which owes its name to the famous norwegian explorer of the twentieth century, is the fourth of five frigates identical to the class F-310, commissioned by the Navy in Norway to Navantia. He was disposed on 23 November 2007, being godmother Kristin Ingstad Sandberg, great of the browser.
The main technical characteristics of these ships, which are equipped with the combat system american Aegis, are:
- Overall Length: 123.25 m.
- Manga maximum: 16.80 m.
- Underpinning to the main deck: 9.50 m.
- Shift to full load: 5,130 t.
- Draft of design: 4.90 m.
- Manning: 146 persons
This program, whose contract was signed in June 2000, was in its day, the greater export contract in the history of the military shipbuilding in Spain and will equip workload to the shipyard Fene-Ferrol until the end of 2010, the date of completion of the program.
FREGATT FAKTA jf Kilde: TU 07 2006
FRIDTJOF NANSEN-KLASSEN:
• Lengde: 134,0 m
• Bredde: 16,80 m
• Maks høyde: 31,00 m
• Maks dypgang: 7,60 m
• Vekt: 5300 tonn
• Fart: 26 knop
• Rekkevidde: 4500 nm
TIDSPUNKT FOR OVERLEVERING:
• F 311 KNM Fridtjof Nansen, 31. mars
• F 310 KNM Roald Amundsen, høsten 2006
• F 312 KNM Otto Sverdrup, høsten 2007
• F 313 KNM Helge Ingstad, høsten 2008
• F 314 KNM Thor Heyerdahl, høsten 2009
MANØVRERING:Akselerasjon:
Fartøyet går fra 18 til 25
knop innen 45 sekunder.
Stopplengde: Fra 22 knop skal fartøyet
stoppe innenfor en lengde på 4 båtlengder
(528 meter)
Taktisk diameter: Den taktiske diameteren
til fregattene er ikke større enn 550
meter ved 22 knop.
Manøvrering: Med splittrorfunksjon og
baugpropell skal fartøyet kunne manøvrere
i havn med 1,2 knop strøm og 20
knops vind (15 meter vanndybde).
Fartøyet er utrustet med «slingrekjøl» og
ett sett stabilisatorer plassert i «girrom».
Dette gjør først og fremst fregatten til en
sikker plattform å operere helikoptre fra.
VÅPENSYSTEMER:
• Evolved Sea Sparrow: VLS Mk41 med
evolved Sea Sparrow. Fartøyets primære
våpensystem mot luftmål.
• Nye sjømålsmissil(NSM). Missiler med
lang rekkevidde og som er spesialdesignet
for innaskjærs krigføring.
• SLT: Sting Ray-torpedo.
• Ota Breda 76 mm S/R: 76 mm kanon til
luftvern, overfl atemål og landmål.
• Synkeminer.
• Helikopteret er en del av kampsystemet
Fridtjof Nansen fregatten og er utrustet
med synkeminer som en del av antiubåtkrigføring
og autonome lettvektstorpedoer
med elektrisk fremdrift.
SENSORER OM BORD I KAMPSYSTEMET
FRIDTJOF NANSEN:
• Luftvarslings- og overfl ateradaren,
SPY 1 F, oppdager, følger og gir
ildledning til egne våpensystem.
Den helautomatiske radaren har
kapasitet til å detektere fl y og
missiler, styre egne missiler og
kontrollere helikopter, MPA og
jagerfl y. Radaren har en rekkevidde
på opptill 200 nautiske mil.
Som multifunksjonsradar er den
Nansen-klassens hovedradar.
• Fregattene er utstyrt
med et skrogmontert sonar,
Hull Mounted Sonar.
• en aktivt/passivt tauet
sonarantenne, CAPTAS.
• belysningssystem for
luftvernmissiler, TIS.
• Fregattene er utstyrt med et
elektro-optisk sensorsystem, som
fungerer som ildledning for kanon.
SONEINNDELING
• Vantettte soner: Fartøyet er delt
inn i 13 vanntette soner (12 skott)
• NBCD soner: Fartøyet er delt inn
i fi re NBCD-soner. Disse har egne
adskilte ventilasjonsanlegg som
skaper overtrykket til «gassborgen»
(Citadel)
• Autonome soner: To av NBCD
sonene (2 og 4) har egen elektrisk
kraftforsyning, slik at disse kan
fungere uavhengig av andre soner.
• Sub-citadel: Bro, maskinrom,
hangar og FDO ligger i områder
med et lavere overtrykk enn
«gassborgen»
• Fartøyet har to rensestasjoner.
Det er sluser mellom hver av
NBCD-sonene, til sub-citadel og til
værdekk.
Teknisk ukeblad 07 2006: Rådyre fregatter klare til tokt
Fritt etter reportasje i Teknisk Ukeblad 07 2006
I en strengt bevoktet havn i El Ferrol ligger en spansk dame med vakre linjer og venter utålmodig. Her har hun ligget i halvannet år. Snart er det tid for løslatelse.
« Å designe
militære skip er
mye mer komplisert
enn å bygge
sivile fartøyer.
Konstruksjonssjef
Antonio Crespo
F-310 KNM "Fridtjof Nansen" ble bygget ved det spanske verftet
Navantia som ble etablert i 2005 gjennom en privatisering av det statlige
Bazán eller IZAR samt innfusjonerte andre, har blitt Spanias
ledende verft og leverer idag som det 5. største i Europa
og 9. største i verden, tjenester til både sivile- og militære prosjekter.
F-310 er deres byggeprosjekt nr 206 og det norske forsvars
største investering noen sinne- men samtidig også det
første og så langt største eksportprosjektet til verftet.
I ettertid er det tegnet kontrakter med den Australske
og antageligvis også med den Canadiske marinen (Red. anm.)
FERROL, SPANIA: – Du kan ta så mange bilder du vil av eksteriøret, men inni får du ikke filme. Enkelte plasser er det absolutt strengt forbudt å fotografere, sier Julio González, ansvarlig for mannskapsopplæring, bestemt. Han sender en høyreist vakt, med et strengt blikk og en diger batong i beltet, med TUs utsendte for sikkerhets skyld.
Inne i fregatten er det mørkt, trangt og klamt. Men det yrer av liv. Det males, slipes, monteres og skrus. Siste touch gjenstår før overleveringen til det norske Sjøforsvaret, og det er ingen tid å spille. Vi prøver å unngå å velte stiger og malingsspann mens vi smyger oss gjennom korridorene.
Julio stiller seg opp foran en solid ståldør og gir klar beskjed:
– Her inne får du ikke ta bilder. Han sender et småbekymret blikk mot kameraet jeg har hengende rundt halsen, som om han vurderer å ta det fra meg.
– Alt her inne er topp hemmelig, utdyper han. Rommet bak døren er totalt blottet for vinduer, uten at det føles trangt av den grunn. Et tjuetalls mennesker sitter på rekke og rad foran kontrollpaneler og store skjermer. Nordmenn og amerikanere skulder om skulder.
Avanserte våpensystem
Allerede i oktober startet den amerikanske leverandøren Lockheed Martin å lære opp det norske mannskapet i de kompliserte våpensystemene som skal være blant det ypperste av avansert militærteknologi. AEGIS-systemet og multifunksjonsradaren Spy-1F kan følge flere potensielle mål samtidig. Fregatten er et mulitirollefartøy. Det innebærer at den skal kunne bekjempe trusler både i luften, på overflaten og under vann.
Det er her inne avgjørelsen vil falle i en kampsituasjon. Beslutningene som tas i dette rommet, kan gjøre forskjell på liv og død. Jeg tar tak i kamera med begge hendene. Fristelsen blir nesten for stor for en journalist. Men tett bak meg står den høyreiste vakten, fremdeles med en gedigen, truende batong i beltet. Jeg velger å la være.
Som perler på en snor
Fridtjof Nansen er den førstefødte av fem søsterskip som skal vokte norske farvann. Det virker kanskje litt underlig at spanske kvinner skal kalles opp etter norske menn. Men alle fregattene skal få navn etter store norske oppdagere og vitenskapsmenn. I høst ble også Roald Amundsen sjøsatt. Deretter kommer Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl. Etter planen skal alle fregattene være overlevert innen 2010.
Lange tradisjoner
Det statseide Navantia-verftet i Ferrol har bygget marinefartøy siden 1726. Flere av slagskipene som deltok i det berømte slaget ved Trafalgar ble bygd her. At den spanske og franske fl åten ble knust av Lord Nelson, skal ingen brukes mot de som arbeider her i dag. Navantia har spesialisert seg på å tilby høyteknologiske militærfartøy til lavere kostnader enn konkurrentene. Norske og tyske verft hadde ikke nubbesjanse i anbudsrunden om å få det gigantiske 14 milliarder kroners oppdraget med å konstruere og bygge fem nye fregatter.
300 spanske ingeniører og over én million designtimer har gått med til konstruksjonen av fartøyene.
– Å designe militære skip er mye mer komplisert enn å bygge sivile fartøyer. Vi må ta hensyn til våpensystemene, de avanserte framdriftssystemene, lydnivå og synlighet. Utfordringen når vi integrerer så mange ulike teknologiske løsninger både fra Europa og USA, er å få alt til å fungere sammen, sier konstruksjonssjef Antonio Crespo.
Kulturforskjeller
Forsvarets logistikkorganisasjon stiller over 5000 spesifi kke krav til leverandørene, noe som selvsagt har bydd på vanskeligheter.
– Spanjolene har en annen kultur enn oss nordmenn. Og noen ganger er det en utfordring å få dem til å forstå våre krav. Derfor er det svært viktig at vi har en tett oppfølging mens byggingen pågår, sier kommandørkaptein Terje H. Nylund som er leder for Forsvarets Logistikk-oganisasjons representasjon ved verftet. Han forteller at de spanske ingeniørene hadde
problemer med å se for seg et skip dekket med én meter is under arktiske forhold.
– De trodde ikke det de så da jeg viste dem et bilde av en nediset båt, humrer han.
Navantia-verftet er i verdenstoppen når det gjelder modulær produksjon av fartøyer. Dette innebærer at mange moduler bygges og utrustes så mye som mulig enkeltvis. Deretter settes de sammen som om det var legoklosser. Flere av modulene er for øvrig produsert ved Kleven Maritime i Florø.
Siden høsten 2003 har rundt 1000 billige verftsarbeidere jobbet på spreng med de ulike modulene. Det stilles store krav til effektivitet, og mange har stilt spørsmål ved HMS-kulturen ved verftet. 11. mai i fjor døde fi re arbeidere under dekk på fregatten Roald Amundsen. Og det spanske arbeidstilsynet slo fast at dødsulykken skyldtes grove brudd på spansk arbeidsmiljølov. Medregnet denne ulykken, har 10 mennesker mistet livet i arbeidsulykker ved verftet de siste 10 årene. Derfor bestemte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nylig å skjerpe tilsynet med sikkerheten på verftet.
Trenger vi nye fregatter?
Da Fridtjof Nansen ble sjøsatt, sådde selveste gudmoren til fregatten, daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold, tvil om hele prosjektet.
– Beslutningen ble tatt lenge før jeg ble statsråd. Det er jeg glad for, sa hun til norsk presse.
Nestleder i SV og nå regjeringsmedlem, Øystein Djupedal, gikk enda lenger i Dagbladet, og sa at det brukes penger på store, meningsløse prestisjeprosjekt som vi aldri får benyttet.
Svært mange er skeptiske til om det er nødvendig å bruke 21 milliarder kroner på fem nye fregatter.
I tillegg er mange usikre på om Forsvaret har råd til å ha dem i drift. Til og med Forsvarets internrevisjon er i tvil. Ifølge NRK Brennpunkt konkluderte de med at det bare ville være penger til å drifte maksimalt fire, og i verste fall bare tre av de nye fregattene.
Skal beskytte ressursene
Argumentene for fregattkjøpene er blant annet at Norge må kunne anvende makt for å verne olje-, gass- og fi skeressursene våre. Samtidig skal de kunne benyttes i internasjonale operasjoner.
– De nye fregattene blir viktige fordi Norge rår over et havområde på størrelse med Middelhavet, hele syv ganger større enn vårt landterritorium. Dette medfører mange rettigheter og forpliktelser, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan
Eirik Finseth. Han forteller at «sjøkontroll» er ett av ppdragene norske politikere har gitt Sjøforsvaret.
Og for å løse dette, må Sjøforsvaret være komplementært – med fregatter, MTBer, ubåter, mineryddere, logistikkfartøyer og maritime jegerstyrker.
– Disse må være utrustet og trent slik at de fremstår som troverdige verktøy for å løse oppdragene. Generalinspektøren understreker at Sjøforsvaret ikke ser noen skarpe skiller mellom enheter som kan brukes internasjonalt og enheter det er behov for hjemme.
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, skryter av fregattene.
– Jeg er imponert over prosjektet, og jeg er overbevist om at fregattene tilfører Forsvaret en tiltrengt kapasitet, sier han til Forsvarsnett. Eide understreker også at vi har behov for fem fregatter fordi vi har store havområder å beskytte.
De fleste er nok enige om at vi trenger kontroll over havområdene våre. Spørsmålet er om det kunne blitt gjort billigere.
Det ypperste av avansert militærteknologi Fregattsprosjektet er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noen gang. Totalkostnaden er svimlende 21 milliarder kroner, inkludert missiler, bygg og anlegg. (Red. utheving)De nye fregattene er svært kompliserte, utstyrt med torpedoer mot ubåter, missiler og kanoner mot overflatefartøyer og fly. De skal også ha helikopter om bord for å øke kapasiteten innen overfl ate- og antiubåt operasjoner. Fremdriftsanlegget består av en gassturbin, og to dieselmotorer, og disse kan kombineres på fl ere måter, slik at båten kan gå på enten gassolje eller diesel eller begge deler. Fregattene skal ha gode manøveregenskaper og en marsjfart på mer enn 25 knop. Med splittrorfunksjon og baugpropell skal de kunne manøvrere i havn med 20 knops vind.
Fartøyene har fl ere ulike soner som kan stenges fra hverandre. Og to av sonene er helt autonome med egen elektrisk kraftforsyning. Dette gjør det mulig å operere fartøyet, selv om noen deler er ute av drift. Det er viktig at fregattene har så lave signaturer som mulig. Det vil si at de skal være vanskelige å se for andre fiendtlige fartøy. Derfor har overfl atene ingen 90 graders vinkler, noe som gjør dem mindre synlige på radar. Og eksosen kjøles ned slik at temperaturen i skorsteinen er lik resten av fartøyet. På den måten blir båtene vanskelige å se med infrarøde kamera.
Kongsberg Defence & Aerospace leverer sjømålsmissilet NSM som har IR-teknologi i stedet for radar og stealth-teknologi. Missilet kan skille mellom landekko og fartøyekko. Dette gjør det godt egnet i norske fjorder. De nye fregattene blir også utrustet med kommunikasjonssystemet Link 16. Den store fordelen med Link 16 er at det gir operatørene og beslutningstakerne det taktiske situasjonsbildet med angivelse av egen posisjon, egne styrkers posisjon og aktivitet, samt all gjenkjent fiendtlig og ukjent aktivitet.
St prp nr 65 (1998-99)
Om Forsvarets investeringer
Bla i dokumentet: <> 3 Godkjenning av prosjekt... > Dokumentets forside
2 Godkjenning av prosjekt nye fregatter (kapittel 1760 post 45)
2.1 Innledning
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om å anskaffe fem eller seks utrustede fregatter klargjort for helikopteroperasjoner. Fartøyene skal erstatte dagens fregatter av OSLO-klassen, som har vært i bruk siden 60-tallet.
Prosjektet bygger på et omfattende grunnlagsarbeid som er gjennomført i det siste tiår, ved bl a Sjøforsvarets forsyningskommando og Forsvarets forskningsinstitutt. Utredningene har vurdert ulike fartøyskonsepter, herunder anskaffelse av samme type fartøyer som våre allierte benytter, fartøyer som er skreddersydd til norske behov, brukte fartøyer og fartøyskonsepter både med og uten helikopter.
Anskaffelsen av nye fregatter er tidligere omtalt i St prp nr 1 (1995-96), St prp nr 54 (1995-96), St prp nr 1 (1996-97), St meld nr 22 (1997-98), St prp nr 59 (1997-98), St prp nr 1 (1998-99) og St meld nr 23 (1998-99).
2.2 Oppgaver
Fregattene spiller en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i krig, se tekstboks 2.1. De nye fregattene skal først og fremst kunne sikre vitale deler langs kysten for sjøtransport av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.
Videre skal fregattene kunne bidra til håndtering av episoder og kriser - ikke bare i våre egne farvann, men også internasjonalt sammen med andre lands styrker. De nye fregattene vil, når de er operative, utgjøre et viktig norsk bidrag til NATOs utrykningsstyrker og stående flåtestyrker. Fartøyene skal også kunne yte støtte til det sivile samfunn bl a ved katastrofer og ulykker.
Fregattene er Sjøforsvarets største og mest allsidige fartøyer og danner kjernen i vår marine. De nye fregattene representerer slik sett også en bærebjelke for videreutviklingen av kompetanse hos våre offiserer og mannskaper til sjøs, og dermed i hele vårt sjøforsvar.
Boks 2.1 Hvorfor Norge trenger nye fregatter
Våre fregatter ivaretar sentrale oppgaver både i fred og ved håndtering av episoder og kriser til sjøs. Men fregattene er fremfor alt fartøyer som skal kunne brukes i krig, først og fremst for å avskrekke og bekjempe undervannsbåter i norske farvann. Samtidig har fregatter en viss evne til forsvar mot også andre fartøyer og fly.
Den sikkerhetspolitiske utvikling i våre nærområder har vært løfterik gjennom det siste tiår. Likevel er utviklingen usikker, og det er i overskuelig fremtid ingen garantier for at militære konflikter ikke kan spre seg også til våre områder. Derfor legger regjeringen vekt på å opprettholde en tilfredsstillende evne til å kunne møte større kriser og militære angrep mot Norge også på sikt. Dette betyr ikke at Forsvarets struktur ligger fast. Forsvaret er i forandring ut fra de utviklingstrender som ses i dag knyttet til militær teknologi, militære operasjoner og militære kapasiteter i våre naboland og hos våre allierte, jf St meld nr 22 (1997-98).
Troverdig evne til anti-ubåtoperasjoner i våre farvann stiller imidlertid høye krav til våre fregatter som spiller hovedrollen i slike operasjoner. For det første vil det fortsatt være betydelige ubåtstyrker stasjonert i våre nærområder; For det andre må sjøtransportlinjene kunne brukes for å forsterke, forsyne eller forflytte hovedtyngden av egne styrker som er utgangsdisponert i Nord-Norge. For det tredje er vi avhengige av alliert støtte for å kunne håndtere større kriser og angrep. Siden hovedtyngden av allierte forsterkningsstyrker må komme sjøveien, må vi ha en minimumsevne til å sikre mottaksområder og transportlinjer i Norge. For det fjerde synes den teknologiske utviklingen å favorisere ubåtoperasjoner i forhold til anti-ubåtoperasjoner. Dette skyldes at det blir stadig vanskeligere å oppdage moderne ubåter. I sum stiller dette høye krav til vårt fregattvåpen, både i form av antall fartøyer og i form av fartøyenes utrustning.
Fregatter gir oss handlefrihet til å håndtere episoder og kriser gjennom å synliggjøre vår evne og vilje til å ivareta norsk suverenitet og norske interesser til sjøs. Slik sett utfyller fregattene kystvaktfartøyenes rolle i håndhevelsen av norsk suverenitet og myndighet. Dette kan bidra til å hindre at episoder oppstår og at episoder eskalerer til konfliktsituasjoner. Fregattene vil også kunne yte annen støtte til det sivile samfunn, herunder bistand og ledelse under katastrofer og ulykker som setter menneskeliv og miljø i fare.
Det er en viktig oppgave for Forsvaret å kunne delta i internasjonale operasjoner, også på marinesiden. I slike operasjoner vil fregattene være vårt hovedbidrag. Dersom vi skal kunne yte et meningsfylt bidrag i internasjonale operasjoner i samvirke med allierte flåtestyrker, må vi ha fartøyer som kan løse sitt oppdrag på best mulig måte uten å utsette mannskap og utstyr for større risiko enn nødvendig.
Dagens fregatter av Oslo-klassen er nesten 40 år gamle og ble anskaffet med amerikansk støtte på 60-tallet. Disse fartøyene er nå definitivt modne for utskiftning. Anskaffelse av nye fregatter representerer en formidabel, men helt nødvendig investering for å opprettholde et troverdig Forsvar gjennom de kommende tiår.
Bla i dokumentet: <> 3 Godkjenning av prosjekt... > Dokumentets forside
2 Godkjenning av prosjekt nye fregatter (kapittel 1760 post 45)
2.1 Innledning
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om å anskaffe fem eller seks utrustede fregatter klargjort for helikopteroperasjoner. Fartøyene skal erstatte dagens fregatter av OSLO-klassen, som har vært i bruk siden 60-tallet.
Prosjektet bygger på et omfattende grunnlagsarbeid som er gjennomført i det siste tiår, ved bl a Sjøforsvarets forsyningskommando og Forsvarets forskningsinstitutt. Utredningene har vurdert ulike fartøyskonsepter, herunder anskaffelse av samme type fartøyer som våre allierte benytter, fartøyer som er skreddersydd til norske behov, brukte fartøyer og fartøyskonsepter både med og uten helikopter.
Anskaffelsen av nye fregatter er tidligere omtalt i St prp nr 1 (1995-96), St prp nr 54 (1995-96), St prp nr 1 (1996-97), St meld nr 22 (1997-98), St prp nr 59 (1997-98), St prp nr 1 (1998-99) og St meld nr 23 (1998-99).
2.2 Oppgaver
Fregattene spiller en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i krig, se tekstboks 2.1. De nye fregattene skal først og fremst kunne sikre vitale deler langs kysten for sjøtransport av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.
Videre skal fregattene kunne bidra til håndtering av episoder og kriser - ikke bare i våre egne farvann, men også internasjonalt sammen med andre lands styrker. De nye fregattene vil, når de er operative, utgjøre et viktig norsk bidrag til NATOs utrykningsstyrker og stående flåtestyrker. Fartøyene skal også kunne yte støtte til det sivile samfunn bl a ved katastrofer og ulykker.
Fregattene er Sjøforsvarets største og mest allsidige fartøyer og danner kjernen i vår marine. De nye fregattene representerer slik sett også en bærebjelke for videreutviklingen av kompetanse hos våre offiserer og mannskaper til sjøs, og dermed i hele vårt sjøforsvar.
Boks 2.1 Hvorfor Norge trenger nye fregatter
Våre fregatter ivaretar sentrale oppgaver både i fred og ved håndtering av episoder og kriser til sjøs. Men fregattene er fremfor alt fartøyer som skal kunne brukes i krig, først og fremst for å avskrekke og bekjempe undervannsbåter i norske farvann. Samtidig har fregatter en viss evne til forsvar mot også andre fartøyer og fly.
Den sikkerhetspolitiske utvikling i våre nærområder har vært løfterik gjennom det siste tiår. Likevel er utviklingen usikker, og det er i overskuelig fremtid ingen garantier for at militære konflikter ikke kan spre seg også til våre områder. Derfor legger regjeringen vekt på å opprettholde en tilfredsstillende evne til å kunne møte større kriser og militære angrep mot Norge også på sikt. Dette betyr ikke at Forsvarets struktur ligger fast. Forsvaret er i forandring ut fra de utviklingstrender som ses i dag knyttet til militær teknologi, militære operasjoner og militære kapasiteter i våre naboland og hos våre allierte, jf St meld nr 22 (1997-98).
Troverdig evne til anti-ubåtoperasjoner i våre farvann stiller imidlertid høye krav til våre fregatter som spiller hovedrollen i slike operasjoner. For det første vil det fortsatt være betydelige ubåtstyrker stasjonert i våre nærområder; For det andre må sjøtransportlinjene kunne brukes for å forsterke, forsyne eller forflytte hovedtyngden av egne styrker som er utgangsdisponert i Nord-Norge. For det tredje er vi avhengige av alliert støtte for å kunne håndtere større kriser og angrep. Siden hovedtyngden av allierte forsterkningsstyrker må komme sjøveien, må vi ha en minimumsevne til å sikre mottaksområder og transportlinjer i Norge. For det fjerde synes den teknologiske utviklingen å favorisere ubåtoperasjoner i forhold til anti-ubåtoperasjoner. Dette skyldes at det blir stadig vanskeligere å oppdage moderne ubåter. I sum stiller dette høye krav til vårt fregattvåpen, både i form av antall fartøyer og i form av fartøyenes utrustning.
Fregatter gir oss handlefrihet til å håndtere episoder og kriser gjennom å synliggjøre vår evne og vilje til å ivareta norsk suverenitet og norske interesser til sjøs. Slik sett utfyller fregattene kystvaktfartøyenes rolle i håndhevelsen av norsk suverenitet og myndighet. Dette kan bidra til å hindre at episoder oppstår og at episoder eskalerer til konfliktsituasjoner. Fregattene vil også kunne yte annen støtte til det sivile samfunn, herunder bistand og ledelse under katastrofer og ulykker som setter menneskeliv og miljø i fare.
Det er en viktig oppgave for Forsvaret å kunne delta i internasjonale operasjoner, også på marinesiden. I slike operasjoner vil fregattene være vårt hovedbidrag. Dersom vi skal kunne yte et meningsfylt bidrag i internasjonale operasjoner i samvirke med allierte flåtestyrker, må vi ha fartøyer som kan løse sitt oppdrag på best mulig måte uten å utsette mannskap og utstyr for større risiko enn nødvendig.
Dagens fregatter av Oslo-klassen er nesten 40 år gamle og ble anskaffet med amerikansk støtte på 60-tallet. Disse fartøyene er nå definitivt modne for utskiftning. Anskaffelse av nye fregatter representerer en formidabel, men helt nødvendig investering for å opprettholde et troverdig Forsvar gjennom de kommende tiår.
2.3 Prosjektets innhold, økonomi og fremdrift
Innhold
Fregattprosjektet omfatter anskaffelse av fem eller seks nye fregatter. Investeringen fordeler seg på tre hovedområder:
selve fartøyenesom gir mobilitet, utholdenhet og overlevelsesevne
fartøyenes våpensystemersom omfatter sensorer, våpen og ledelsesfunksjoner
logistikksystemetsom understøtter fartøyene.
Gjennom levetidsforlengelse vil fartøyene ha en anslått levetid på omlag 35 år.
Det gjenstår ennå noe usikkerhet om den planlagte økonomiske rammen gir rom for å anskaffe fem eller seks fartøyer og fartøyenes eksakte kapasitet. Dette vil bli avklart gjennom evaluering av tilbudene og kontraktsforhandlingene. Departementet vil legge vekt på å se kvalitet og kvantitet i sammenheng. Ut fra Forsvarets vurdering foretrekkes fem fartøyer med tilfredsstillende kvalitet fremfor seks fartøyer med mindre tilfredsstillende kvalitet. Dersom forhandlingene ikke gir rom for fem fartøyer innenfor den økonomiske rammen, vil imidlertid hele prosjektet bli vurdert på nytt.
Prosjektet omfatter ikke, men må ses i sammenheng med, anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM), helikoptre og nødvendig infrastruktur på land, jf kapittel 1.2. Disse anskaffelsene er egne prosjekter med egne økonomiske rammer. Når fregattprosjektet og de sistnevnte prosjektene er gjennomført, vil vi ha minimum fem fullt ut stridsdyktige fartøyer under forutsetning av et tilfredsstillende resultat i de forestående forhandlinger om fartøyene.
Økonomi
Prosjektet vil bli gjennomført innenfor en økonomisk ramme på 12 240 millioner kroner. En betydelig del av prosjektets kostnader vil være relativt upåvirket av antall fartøyer. Disse kostnadene påløper for en stor del tidlig i prosjektet.
Kompensasjon for valutafluktuasjon og priseskalering inngår ikke i rammen. I samsvar med det opplegg som ble presentert første gang i St prp nr 1 (1995-96), forutsettes det at Stortinget skal godkjenne endringer av kategori 1-prosjektenes innhold eller rammer, men at endringer forårsaket av priseskalering og valutaforhold ikke krever særskilt godkjenning. Departementet vil i St prp nr 1 (1999-2000) komme tilbake til hvordan prosjektets kostnadsramme skal kompenseres som følge av priseskalering og valutaendringer. I samme proposisjon vil Stortinget bli orientert om fremdrift og status for prosjektet.
Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en midlertidig øremerket styrking av forsvarsbudsjettet i de årene som utbetalingene til prosjektet vil være størst jf St meld nr 22 (1997-98). Dette synet fikk støtte gjennom Stortingets behandling av meldingen, Innst S nr 245 (1997-98), og er følgelig videreført i St meld nr 23 (1998-99). Denne midlertidig øremerkede styrkingen av forsvarsbudsjettet som samlet utgjør ca halvparten av kostnadene ved fregattanskaffelsen, er forutsatt jevnt fordelt med 1 000 millioner 1998-kroner pr år over årene fra og med 2001 til og med 2006, jf St meld nr 23 (1998-99).
Fremdrift
Kontrakt med leverandør av fregattene planlegges inngått høsten 1999. Det skal leveres ett fartøy hvert år i perioden 2004-2009. Første fregatt planlegges å være i operativ drift fra 2008. Årsaken til at det tar inntil fire år fra første fartøy leveres til det er operativt er at det tar tid å styrkeprodusere, evaluere og slutt-teste fartøyene med alle våpensystemer og helikoptre.
Forsvaret har etablert den nødvendige prosjektorganisasjon og bygget opp nødvendig kompetanse for å gjennomføre anskaffelsen. Et bredt sammensatt prosjektstyre vil utøve styring og kontroll med gjennomføringen av prosjektet, se for øvrig kapittel 2.6.
2.4 Overordnede krav til fartøyene
Kravene skal først og fremst ivareta fartøyenes primære funksjon innen anti-undervannskrigføring. Denne funksjonen må ses i sammenheng med andre nødvendige funksjoner, f eks selvforsvar mot andre trusler. Derfor er kravene til fartøyenes våpensystemer utformet slik at flere trusler kan håndteres samtidig og over tid.
For å ivareta evnen til anti-undervannskrigføring, skal fartøyenes torpedoer kunne senke undervannsmål i både dype og grunne farvann. For å kunne levere våpen på stor avstand kreves helikopter ombord på fartøyene. Dette er viktig både for å kunne bekjempe undervannsmål effektivt og for å redusere fartøyenes sårbarhet.
Et helhetlig system for kommando, kontroll, koordinering og kommunikasjon skal gi alle funksjoner ombord på fartøyet tidsriktige data. Dette er viktig og nødvendig for planlegging, ledelse, koordinering og kontroll av operasjoner både i fred, krise og krig.
Fartøyene skal ha gode sjøgående egenskaper og fremdriftsmaskineri og navigasjonssystem som gjør dem velegnede for navigering innenskjærs og på åpent hav. De skal kunne operere også under ekstreme værforhold uten at personellets sikkerhet settes i fare.
Fartøyene skal konstrueres med vekt på passiv beskyttelse. Skrog og utstyr vil bli utviklet med sikte på å redusere muligheten for at fartøyene skal bli oppdaget og angrepet selv med moderne våpensystemer. For å redusere virkningene av treff fra missiler, brann og andre skader, skal fartøyene konstrueres med separate seksjoner og separasjon av systemer. Videre vil fartøyene bli bygget med vern mot atom-, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen). Fartøyene skal ha evne til å operere selvstendig over en lengre periode, kun med tilførsel av drivstoff. I tillegg vil de ha utstyr for å kunne motta etterforsyninger fra NATOs forsyningsfartøyer.
Helikoptrene utgjør en integrert del av fartøyets våpen- og sensorsystem, og skal kunne utføre maritim overvåking og ubåtjakt. Som nevnt vil helikoptrene øke fregattenes evne til å finne og nedkjempe ubåter på lang avstand, noe som øker fartøyenes sikkerhet og evne til effektiv oppgaveløsning.
Fartøyets hovedvåpen og beskyttelsessystemer skal bygges opp modulært slik at nye systemer, ny teknologi og ny programvare kan integreres på fartøyene om nødvendig. Dette innebygde vekstpotensialet gjør det mulig å utnytte den teknologiske utviklingen og møte nye trusler gjennom fartøyenes levetid.
2.5 Kontraheringsstrategi og leverandørkandidatenes tilbud
På bakgrunn av beslutningen om å gjennomføre anskaffelsen i internasjonal konkurranse gikk det i 1997 ut invitasjon til utvalgte verft og våpensystemleverandører om å delta i konkurransen om leveranse av de nye fregattene. Tolv kandidater inkludert en norsk gruppering meldte sin interesse.
Etter en grundig evaluering av kandidatenes prisestimater og konseptuelle løsninger, ble det i juli 1998 besluttet å sende forespørsel til tre aktuelle hovedleverandører, to utenlandske og en norsk, om utarbeidelse av grunnleggende spesifikasjoner og bygging av fartøyene. Fra februar 1997 til august 1998 har den norske grupperingen deltatt i en integrert prosjektorganisasjon sammen med Sjøforsvarets forsyningskommando. Denne arbeidsformen har foruten å bygge opp kompetansen i norsk industri med tanke på utarbeidelsen av et konkurrerende tilbud, tilført Sjøforsvarets forsyningskommando nødvendig kompetanse på flere områder. Fra august 1998 har imidlertid den norske grupperingen deltatt i konkurransen på like vilkår med de utenlandske kandidatene.
Tilbudene ble levert 1 mars 1999. I samsvar med forespørselen som ble sendt leverandørene i november 1998 var tilbudene forutsatt å bygge på tre hovedprinsipper; fastpris for en størst mulig del av anskaffelsen, at leverandøren påtar seg ansvaret for fartøyenes samlede ytelser og at leveransen er sikret gjennom tilfredsstillende garantier. Denne strategien ble lagt opp i samarbeid med regjeringsadvokaten.
De utenlandske kandidatene har innlevert tilbud i tråd med disse prinsippene. Den norske leverandøren har derimot på vesentlige punkter fraveket disse. Dette gjelder både kravene til fartøyenes ytelser, finansielle garantier og graden av fastpris. Det norske alternativet ligger videre vesentlig over den utenlandske kandidaten med lavest pris. Forsvaret legger stor vekt på å se de samlede drifts- og investeringskostandene i sammenheng. Så langt har evalueringen ikke godtgjort at den norske løsningen vil gi lavere totale driftskostnader enn de utenlandske alternativene. Et eventuelt valg av en utenlandsk leverandør er heller ikke til hinder for at vedlikeholdet av fartøyene finner sted i Norge. Norsk industri vil blant annet gjennom gjenkjøpsavtaler kvalifisere seg til dette. Erfaringene bl a fra ULA-klasse ubåtene er gode i så måte.
Forsvaret har kapasitetsmessige begrensninger i forhold til å forhandle med flere leverandører samtidig. Forhandlingene startes derfor opp med den utenlandske kandidaten som etter departementets vurdering har gitt det beste tilbudet. Resultatet i disse forhandlingene avgjør om Forsvaret går videre med forhandlinger med den andre utenlandske kandidaten, og eventuelt deretter den norske kandidaten. På dette grunnlag har Sjøforsvarets forsyningskommando startet kontraktsforhandlingene med sikte på å kunne legge frem en ferdig forhandlet kontrakt med anbefaling om valg av leverandør i løpet av høsten 1999.
Parallelt med kontraktsforhandlingene vil Forsvarsdepartementet gjennomføre gjenkjøpsforhandlinger. Det legges opp til at gjenkjøpsforhandlingene skal sluttføres samtidig med kontraktsforhandlingene. Dette forutsetter imidlertid at leverandørene innen dette tidspunktet er i stand til å presentere et gjenkjøpstilbud som møter våre krav. I samsvar med gjeldende regelverk kreves det 100 prosent gjenkjøp. Gjenkjøpsavtalen vil være en integrert del av kontrakten.
2.6 Usikkerhet i prosjektet
Det er på dette tidspunkt vanskelig å ha fullstendig oversikt over risiko og usikkerhet ved prosjektet. Arbeidet med kartlegging og styring av risiko vil bli videreført både under kontraktsforhandlingene og i gjennomføringsfasen av prosjektet. Utfordringen ligger derfor i å kunne styre og kontrollere risikoen slik at usikkerheten i prosjektet blir akseptabel. På bakgrunn av risiko- og usikkerhetsanalysene, vil de nødvendige prosjektreservene bli avsatt innenfor den vedtatte rammen for fregattprosjektet.
De viktigste områdene for usikkerhet vi i dag er kjent med knytter seg til følgende forhold:
Integrasjon: Uansett valg av leverandør vil integrasjon av en rekke komplekse delsystemer ombord på fartøyene medføre usikkerhet. Denne usikkerheten oppstår således selv om delsystemene langt på vei representerer kjent teknologi og kjente produkter. Videre er flere tilhørende prosjekter fortsatt i utviklingsfasen, se kapittel 2.7.3. Dette gjør at det er umulig å fastlegge grensesnittene mellom systemer ombord på fartøyene fullt ut på det nåværende tidspunkt.
Spesifikasjoner: Fregattene skal være tilpasset norske behov og forutsetninger, og kravene til fartøyene er stilt gjennom et meget stort antall spesifikasjoner. Dette innebærer en risiko for å overse sammenhenger mellom enkelte av spesifikasjonene. Sammen med test- og verifikasjonskriteriene som skal etableres for fartøyene, kan dette være et usikkerhetsmoment i prosjektet.
Valutaendringer og priseskalering: Prosjektet vil under hele anskaffelsesfasen uansett valg av leverandør, være berørt av svingninger i valutaen. Det er ikke lagt inn sikkerhetsmarginer for dette. Departementet vil følge prosjektet spesielt i forhold til justering av kostnadsrammen som følge av pris- og valutaendringer. I tillegg til den praksis som er lagt til grunn ved øvrige kategori 1-prosjekter, planlegges det å etablere enda hyppigere og mer omfattende rapporter for å holde kontroll med kostnadsutviklingen.
Usikkerheten er søkt redusert på en rekke måter. Det lagt opp til en kontraktsform som krever én hovedleverandør med ansvar for både utvikling og produksjon av fartøyene som et integrert kampsystem. Dette vil bidra til å klarlegge ansvarsforholdet mellom Forsvaret og hovedleverandøren. Som en del av prosjektets styrings- og beslutningsunderlag, vil prosjektorganisasjonen arbeide aktivt med å håndtere usikkerheten i prosjektet. Dette innebærer en løpende og systematisk prosess for å identifisere, analysere og følge opp usikre forhold i og rundt prosjektet. I tråd med de retningslinjer som gjelder for store anskaffelsesprosjekter i Forsvaret, vil dette bli fulgt opp av Forsvarets ledelse. Oppmerksomheten vil bli rettet mot prosjektets kostnad, fremdrift og ytelse.
2.7 Andre forhold innenfor totalprosjektet
Forsvarsdepartementet har gjennom sine prinsipper for totalprosjektering lagt vekt på å beskrive de totale virkningene av fregattprosjektet. Dette omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg, drift og tilhørende prosjekter på materiellsiden. I tillegg presenteres næringspolitiske sider ved prosjektet i tekstboks 2.2.
2.7.1 Eiendom, bygg og anlegg
Ved innfasingen av de nye fregattene blir det lagt vekt på å utnytte eksisterende bygg og anlegg ved Haakonsvern orlogsstasjon. Likevel er det et betydelig behov for nyinvesteringer og oppgradering av eiendom, bygg og anlegg i forbindelse med fregattanskaffelsen. Det samlede behovet er foreløpig anslått til ca 350 millioner kroner med en usikkerhet på +/- 30 prosent. De økonomiske rammene for eiendoms-, bygg- og anleggsanskaffelsen blir holdt utenfor prosjektets totale ramme, og posteres over kapittel 1760 post 47.
De viktigste anskaffelsene på eiendoms-, bygg- og anleggssiden vil være tilpassinger/ombygginger av eksisterende verksted- og lagerfasiliteter, etablering av kontorlokaler og tilgang til drivstoffanlegg for helikopter. I tillegg vil det være behov for utvidelse av dagens tørrdokk og nye kaier.
Hensiktsmessighet og lønnsomhet ved innleie av sivil dokkingskapasitet vil bli vurdert som alternativ til utvidelse av eksisterende tørrdokk. Behovet for nye kaier er under vurdering og vil først bli fastsatt når antall fartøyer er endelig bestemt. Investeringene planlegges gjennomført i perioden 2002-2010.
2.7.2 Driftskonsekvenser
Forsvarsdepartementet legger stor vekt på å utforme et effektivt driftskonsept som gir høy operativ utnyttelse av fartøyene. De nye fregattene vil imidlertid uansett driftskonsept kreve betydelige drifts- og vedlikeholdsmidler. Driftskostnadene er anslått til ca 670 millioner kroner pr år, inklusive 40 millioner til drift av helikopterskvadronen. Sammenliknet med dagens nivå, vil drift og vedlikehold av de nye fartøyene kreve anslagsvis 300-400 millioner kroner mer pr år. Dette vil så langt det er mulig bli dekket inn ved endringer og innsparingstiltak i Sjøforsvarets øvrige struktur. I tråd med de strukturmål som fastsettes i St meld nr 22 (1997-98), planlegges det å fase ut KOBBEN-klassen ubåter. Regjeringens forslag til endringer i Sjøforsvarets regionale organisasjon er oversendt Stortinget, jf St prp nr 33 (1998-99). Ytterligere tiltak i Sjøforsvarets landorganisasjon vil bli vurdert og iverksatt som ledd i oppfølging av St meld nr 22 (1997-98).
Som en oppfølging av Innst S nr 245 (1997-98), jf St meld nr 22 (1997-98), skal Forsvarets logistikkside utredes med tanke på reduksjon og tilpassing til den operative struktur. For Sjøforsvaret omfatter utredningen sentralisering av lagre og vedlikehold av materiell til de mest moderne og best egnede anleggene. Disse utredningene vil på sikt kunne påvirke utviklingen av støtteorganisasjonene i Sjøforsvaret. Det vil bli nødvendig å gjennomgå den samlede militære virksomheten i Bergensområdet med tanke på å gjennomføre innsparings- og effektiviseringstiltak. Som følge av denne type endringer vil driftsmidler kunne overføres blant annet til de nye fregattene.
Driftsaspektet er imidlertid ikke kun et spørsmål om økonomi. Tilstrekkelig tilgang på kompetanse og personell er også viktig for å kunne drifte de nye fregattene. I denne sammenheng planlegges følgende tiltak:
Sjøforsvarets utdanningssystem vil bli tilpasset det økte behovet for kompetanse og personell. Den pågående omorganiseringen i Sjøforsvaret vil frigjøre stillinger for dette personellet.
Sjøforsvarets vedlikehold og forsyningsorganisasjon vil bli tilpasset materiellanskaffelsen innenfor dagens rammer. Vedlikehold og forsyning av fartøyene utover dette vil bli konkurranseutsatt der dette er forenlig med de beredskapsmessige krav.
For understøttelse ved lang tids fravær fra Sjøforsvarets hovedbase planlegges et «Rapid Reaction Logistic Support» kontainerbasert konsept innført etter mønster av Luftforsvarets IRF-konsept.
Det vil for øvrig bli lagt vekt på tiltak for å oppnå effektivt vedlikehold og tilstrekkelig forsyning av fartøyene, sikre at besetningene og vedlikeholdsorganisasjonen på land blir i stand til å ta imot og betjene utstyret på en betryggende måte, tilpasse Sjøforsvarets organisasjon og infrastruktur, og ivareta miljø og sikkerhet på en forsvarlig måte.
2.7.3 Relaterte prosjekter
Som nevnt under kapittel 1.2 representerer fregattene et eget system i Forsvaret. Det betyr at anskaffelsen av fregattene må ses i sammenheng med andre godkjente og planlagte prosjekter.
Enhetshelikopter
Prosjektet omfatter felles anskaffelse av middels tunge helikoptre til ulike deler av Forsvaret for å redusere de samlede investerings- og driftskostnadene mest mulig. Prosjektet er i definisjonsfasen, og det planlegges bl a med anskaffelse av maritime helikoptre til fregattene. Det vises for øvrig til kapittel 5.3.
Nye sjømålsmissiler
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1994-95), jf St prp nr 1 (1994-95), og omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål. Foreløpig er prosjektet godkjent for utviklingsfasen som omfatter utvikling av missil med tilhørende støtteutstyr, og kontrakt for dette ble inngått i 1996. Prosjektet finansieres utenfor fregattprosjektets ramme. Nytt sjømålsmissil vil bli både fregattenes og missiltorpedobåtenes hovedvåpen for å bekjempe overflatefartøyer.
Oppgradering av overflate-til-luftmissilet Sea Sparrow
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1994-95), jf St prp nr 1 (1994-95). Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt i NATO hvor elleve nasjoner deltar. Teknisk og operativ evaluering planlegges ferdig i løpet av 1999. Produksjon av missilet planlegges startet i år 2001, og anskaffelsen av missilene skal finansieres innenfor rammen av fregattprosjektet. Missilene blir fregattenes våpen for å bekjempe fly.
Når det gjelder våpensystemene er det vanskelig å foreta en entydig avgrensing mellom de prosjekter som er knyttet til fregatter og andre prosjekter. Det er imidlertid lagt til grunn at prosjektrammen og fregattenes andel av tilleggsprosjektene som ikke er presentert for Stortinget, utgjør følgende:
Tabell 2.1
Konsept- og definisjonsfasen
0,5 mrd kroner
Fregatter inkl utstyr som dekkes innenfor prosjektrammen
12,2 mrd kroner
Bygg- og anleggsinvesteringer relatert til fregattanskaffelsen
(+/- 30 prosent usikkerhet)
0,4 mrd kroner
Anskaffelse av nye sjømålsmissiler (relatert til fregattanskaffelsen)
0,8 mrd kroner
Helikoptre (relatert til fregattanskaffelsen)
1,0-1,5 mrd kroner
Til sammen
14,8-15,5 mrd kroner
I tillegg kommer prosjektene «Oppgradering Sea Sparrow» og «Utvikling av nye sjømålsmissiler», jf tabell 1.1 som er lagt frem for Stortinget i hhv St prp nr 1 (1994-95) og St prp nr 1 (1995-96).
Forsvarsdepartementet vil legge dette til grunn for den videre oppfølging av prosjektene. Det understrekes imidlertid at tilleggsprosjektene ligger langt frem i tid og at anslagene foreløpig er usikre, jf kapittel 1.2.
Boks 2.2 Næringspolitiske sider ved fregattprosjektet
Forsvarsdepartementet har bidratt med et aktivt næringspolitisk engasjement for å legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne delta i konkurransen om å levere fartøyene. Den norske hovedleverandørkandidaten har i omlag 1 1/2 år arbeidet i en integrert prosjektorganisasjon sammen med Sjøforsvarets forsyningskommando. I dette arbeidet har den norske gruppen fått førstehånds kunnskap til og dels deltatt i utviklingen av fartøyenes funksjonelle krav og spesifikasjoner.
Skulle anskaffelsen skje utenlands vil gjenkjøp være et viktig virkemiddel for å involvere norsk næringsliv i størst mulig grad. I tråd med retningslinjene for gjenkjøp vil Norge kreve gjenkjøp tilsvarende hele anskaffelsesverdien i kontrakten. Det innebærer at hvis det velges en utenlandsk hovedleverandør, skal hele kontraktssummen kompenseres i Norge.
Uansett valg av leverandør, norsk eller utenlandsk, vil imidlertid over halvparten av anskaffelsene i selve prosjektet måtte foretas utenlands. Gjenkjøp vil derfor uansett være en viktig del av prosjektet. Det er fra Forsvarsdepartementets side etablert et godt samarbeid med de aktuelle leverandørene. De foreliggende utkast til gjenkjøpstilbud er av en slik karakter at departementet anser det som sannsynlig at de utenlandske leverandørene fullt ut er i stand til å oppfylle våre gjenkjøpskrav både hva gjelder omfang og kvalitet. På grunn av konkurransesituasjonen har ikke de norske bedriftene, som sammen utgjør det norske alternativet, kunnet gjennomføre detaljerte samtaler vedrørende industrisamarbeid med noen av de utenlandske kandidatene. For å sikre at disse bedriftene gis muligheter til å bli involvert i prosjektet dersom det norske alternativet ikke blir valgt, har Forsvarsdepartementet åpnet for at de utenlandske leverandørene kan revidere sine gjenkjøpstilbud også etter tilbudsfristen 1 mars 1999. Forhandlinger om innholdet i gjenkjøpstilbudene vil pågå frem til kontraktsinngåelse. Det er en forutsetning for inngåelse av kontrakt at en tilfredsstillende gjenkjøpsavtale er akseptert og underskrevet av den leverandøren som velges.
Alle de tre kandidatene har levert planer for gjennomføring av en eventuell gjenkjøpsforpliktelse sammen med tilbud på bygging av fartøyene. Det er lagt vekt på følgende:
direkte leveranser til fartøyene anskaffelser av norskprodusert forsvarsmateriell
strategiske prosjekter som kan være utgangspunkt for etablering av langsiktig samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri i form av allianser, samarbeidsavtaler mv.
Direkte leveranser til fartøyene vil gi betydelige oppdrag til norsk industri. Fregattenes lange levetid medfører store muligheter for leveranser fra norske bedrifter til fregattene i flere tiår fremover. Dette forutsetter imidlertid at norsk industri er i stand til å levere riktig kvalitet til riktig pris.
Gjenkjøp er et viktig virkemiddel for å få adgang til markeder som normalt er svært vanskelig tilgjengelig for norsk industri. Riktig bruk av gjenkjøp gir derfor muligheter til å skape langsiktig samarbeid med utenlandske leverandører. Disse leverandørene er ofte store internasjonale selskaper med aktiviteter på mange områder. Et tett samarbeid mellom slike selskaper og norske bedrifter kan gi aktuelle gevinster ikke bare i form av ordretilgang, men også i form av posisjonering i forhold til den globale restrukturering som i dag foregår innenfor forsvarsindustrien.
Derfor kan de strategiske mulighetene som ligger i å etablere et tett samarbeid med en av de utenlandske hovedleverandørene være svært verdifulle. Begge de utenlandske kandidatene er store aktører i global sammenheng. I denne forbindelse kan det være gevinster å hente både på kort og lang sikt dersom norsk industri gjennom fregattanskaffelsen kan posisjonere seg som strategiske leverandører av delsystemer, komponenter og annet utstyr til en av de utenlandske leverandørene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
