St prp nr 65 (1998-99)

Om Forsvarets investeringer

Bla i dokumentet: <> 3 Godkjenning av prosjekt... > Dokumentets forside

2 Godkjenning av prosjekt nye fregatter (kapittel 1760 post 45)
2.1 Innledning
Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om å anskaffe fem eller seks utrustede fregatter klargjort for helikopteroperasjoner. Fartøyene skal erstatte dagens fregatter av OSLO-klassen, som har vært i bruk siden 60-tallet.
Prosjektet bygger på et omfattende grunnlagsarbeid som er gjennomført i det siste tiår, ved bl a Sjøforsvarets forsyningskommando og Forsvarets forskningsinstitutt. Utredningene har vurdert ulike fartøyskonsepter, herunder anskaffelse av samme type fartøyer som våre allierte benytter, fartøyer som er skreddersydd til norske behov, brukte fartøyer og fartøyskonsepter både med og uten helikopter.
Anskaffelsen av nye fregatter er tidligere omtalt i St prp nr 1 (1995-96), St prp nr 54 (1995-96), St prp nr 1 (1996-97), St meld nr 22 (1997-98), St prp nr 59 (1997-98), St prp nr 1 (1998-99) og St meld nr 23 (1998-99).


2.2 Oppgaver
Fregattene spiller en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i krig, se tekstboks 2.1. De nye fregattene skal først og fremst kunne sikre vitale deler langs kysten for sjøtransport av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.
Videre skal fregattene kunne bidra til håndtering av episoder og kriser - ikke bare i våre egne farvann, men også internasjonalt sammen med andre lands styrker. De nye fregattene vil, når de er operative, utgjøre et viktig norsk bidrag til NATOs utrykningsstyrker og stående flåtestyrker. Fartøyene skal også kunne yte støtte til det sivile samfunn bl a ved katastrofer og ulykker.
Fregattene er Sjøforsvarets største og mest allsidige fartøyer og danner kjernen i vår marine. De nye fregattene representerer slik sett også en bærebjelke for videreutviklingen av kompetanse hos våre offiserer og mannskaper til sjøs, og dermed i hele vårt sjøforsvar.


Boks 2.1 Hvorfor Norge trenger nye fregatter
Våre fregatter ivaretar sentrale oppgaver både i fred og ved håndtering av episoder og kriser til sjøs. Men fregattene er fremfor alt fartøyer som skal kunne brukes i krig, først og fremst for å avskrekke og bekjempe undervannsbåter i norske farvann. Samtidig har fregatter en viss evne til forsvar mot også andre fartøyer og fly.
Den sikkerhetspolitiske utvikling i våre nærområder har vært løfterik gjennom det siste tiår. Likevel er utviklingen usikker, og det er i overskuelig fremtid ingen garantier for at militære konflikter ikke kan spre seg også til våre områder. Derfor legger regjeringen vekt på å opprettholde en tilfredsstillende evne til å kunne møte større kriser og militære angrep mot Norge også på sikt. Dette betyr ikke at Forsvarets struktur ligger fast. Forsvaret er i forandring ut fra de utviklingstrender som ses i dag knyttet til militær teknologi, militære operasjoner og militære kapasiteter i våre naboland og hos våre allierte, jf St meld nr 22 (1997-98).
Troverdig evne til anti-ubåtoperasjoner i våre farvann stiller imidlertid høye krav til våre fregatter som spiller hovedrollen i slike operasjoner. For det første vil det fortsatt være betydelige ubåtstyrker stasjonert i våre nærområder; For det andre må sjøtransportlinjene kunne brukes for å forsterke, forsyne eller forflytte hovedtyngden av egne styrker som er utgangsdisponert i Nord-Norge. For det tredje er vi avhengige av alliert støtte for å kunne håndtere større kriser og angrep. Siden hovedtyngden av allierte forsterkningsstyrker må komme sjøveien, må vi ha en minimumsevne til å sikre mottaksområder og transportlinjer i Norge. For det fjerde synes den teknologiske utviklingen å favorisere ubåtoperasjoner i forhold til anti-ubåtoperasjoner. Dette skyldes at det blir stadig vanskeligere å oppdage moderne ubåter. I sum stiller dette høye krav til vårt fregattvåpen, både i form av antall fartøyer og i form av fartøyenes utrustning.
Fregatter gir oss handlefrihet til å håndtere episoder og kriser gjennom å synliggjøre vår evne og vilje til å ivareta norsk suverenitet og norske interesser til sjøs. Slik sett utfyller fregattene kystvaktfartøyenes rolle i håndhevelsen av norsk suverenitet og myndighet. Dette kan bidra til å hindre at episoder oppstår og at episoder eskalerer til konfliktsituasjoner. Fregattene vil også kunne yte annen støtte til det sivile samfunn, herunder bistand og ledelse under katastrofer og ulykker som setter menneskeliv og miljø i fare.
Det er en viktig oppgave for Forsvaret å kunne delta i internasjonale operasjoner, også på marinesiden. I slike operasjoner vil fregattene være vårt hovedbidrag. Dersom vi skal kunne yte et meningsfylt bidrag i internasjonale operasjoner i samvirke med allierte flåtestyrker, må vi ha fartøyer som kan løse sitt oppdrag på best mulig måte uten å utsette mannskap og utstyr for større risiko enn nødvendig.
Dagens fregatter av Oslo-klassen er nesten 40 år gamle og ble anskaffet med amerikansk støtte på 60-tallet. Disse fartøyene er nå definitivt modne for utskiftning. Anskaffelse av nye fregatter representerer en formidabel, men helt nødvendig investering for å opprettholde et troverdig Forsvar gjennom de kommende tiår.

2.3 Prosjektets innhold, økonomi og fremdrift
Innhold
Fregattprosjektet omfatter anskaffelse av fem eller seks nye fregatter. Investeringen fordeler seg på tre hovedområder:
selve fartøyenesom gir mobilitet, utholdenhet og overlevelsesevne
fartøyenes våpensystemersom omfatter sensorer, våpen og ledelsesfunksjoner
logistikksystemetsom understøtter fartøyene.
Gjennom levetidsforlengelse vil fartøyene ha en anslått levetid på omlag 35 år.
Det gjenstår ennå noe usikkerhet om den planlagte økonomiske rammen gir rom for å anskaffe fem eller seks fartøyer og fartøyenes eksakte kapasitet. Dette vil bli avklart gjennom evaluering av tilbudene og kontraktsforhandlingene. Departementet vil legge vekt på å se kvalitet og kvantitet i sammenheng. Ut fra Forsvarets vurdering foretrekkes fem fartøyer med tilfredsstillende kvalitet fremfor seks fartøyer med mindre tilfredsstillende kvalitet. Dersom forhandlingene ikke gir rom for fem fartøyer innenfor den økonomiske rammen, vil imidlertid hele prosjektet bli vurdert på nytt.
Prosjektet omfatter ikke, men må ses i sammenheng med, anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM), helikoptre og nødvendig infrastruktur på land, jf kapittel 1.2. Disse anskaffelsene er egne prosjekter med egne økonomiske rammer. Når fregattprosjektet og de sistnevnte prosjektene er gjennomført, vil vi ha minimum fem fullt ut stridsdyktige fartøyer under forutsetning av et tilfredsstillende resultat i de forestående forhandlinger om fartøyene.

Økonomi
Prosjektet vil bli gjennomført innenfor en økonomisk ramme på 12 240 millioner kroner. En betydelig del av prosjektets kostnader vil være relativt upåvirket av antall fartøyer. Disse kostnadene påløper for en stor del tidlig i prosjektet.
Kompensasjon for valutafluktuasjon og priseskalering inngår ikke i rammen. I samsvar med det opplegg som ble presentert første gang i St prp nr 1 (1995-96), forutsettes det at Stortinget skal godkjenne endringer av kategori 1-prosjektenes innhold eller rammer, men at endringer forårsaket av priseskalering og valutaforhold ikke krever særskilt godkjenning. Departementet vil i St prp nr 1 (1999-2000) komme tilbake til hvordan prosjektets kostnadsramme skal kompenseres som følge av priseskalering og valutaendringer. I samme proposisjon vil Stortinget bli orientert om fremdrift og status for prosjektet.
Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en midlertidig øremerket styrking av forsvarsbudsjettet i de årene som utbetalingene til prosjektet vil være størst jf St meld nr 22 (1997-98). Dette synet fikk støtte gjennom Stortingets behandling av meldingen, Innst S nr 245 (1997-98), og er følgelig videreført i St meld nr 23 (1998-99). Denne midlertidig øremerkede styrkingen av forsvarsbudsjettet som samlet utgjør ca halvparten av kostnadene ved fregattanskaffelsen, er forutsatt jevnt fordelt med 1 000 millioner 1998-kroner pr år over årene fra og med 2001 til og med 2006, jf St meld nr 23 (1998-99).

Fremdrift
Kontrakt med leverandør av fregattene planlegges inngått høsten 1999. Det skal leveres ett fartøy hvert år i perioden 2004-2009. Første fregatt planlegges å være i operativ drift fra 2008. Årsaken til at det tar inntil fire år fra første fartøy leveres til det er operativt er at det tar tid å styrkeprodusere, evaluere og slutt-teste fartøyene med alle våpensystemer og helikoptre.
Forsvaret har etablert den nødvendige prosjektorganisasjon og bygget opp nødvendig kompetanse for å gjennomføre anskaffelsen. Et bredt sammensatt prosjektstyre vil utøve styring og kontroll med gjennomføringen av prosjektet, se for øvrig kapittel 2.6.

2.4 Overordnede krav til fartøyene
Kravene skal først og fremst ivareta fartøyenes primære funksjon innen anti-undervannskrigføring. Denne funksjonen må ses i sammenheng med andre nødvendige funksjoner, f eks selvforsvar mot andre trusler. Derfor er kravene til fartøyenes våpensystemer utformet slik at flere trusler kan håndteres samtidig og over tid.
For å ivareta evnen til anti-undervannskrigføring, skal fartøyenes torpedoer kunne senke undervannsmål i både dype og grunne farvann. For å kunne levere våpen på stor avstand kreves helikopter ombord på fartøyene. Dette er viktig både for å kunne bekjempe undervannsmål effektivt og for å redusere fartøyenes sårbarhet.
Et helhetlig system for kommando, kontroll, koordinering og kommunikasjon skal gi alle funksjoner ombord på fartøyet tidsriktige data. Dette er viktig og nødvendig for planlegging, ledelse, koordinering og kontroll av operasjoner både i fred, krise og krig.
Fartøyene skal ha gode sjøgående egenskaper og fremdriftsmaskineri og navigasjonssystem som gjør dem velegnede for navigering innenskjærs og på åpent hav. De skal kunne operere også under ekstreme værforhold uten at personellets sikkerhet settes i fare.
Fartøyene skal konstrueres med vekt på passiv beskyttelse. Skrog og utstyr vil bli utviklet med sikte på å redusere muligheten for at fartøyene skal bli oppdaget og angrepet selv med moderne våpensystemer. For å redusere virkningene av treff fra missiler, brann og andre skader, skal fartøyene konstrueres med separate seksjoner og separasjon av systemer. Videre vil fartøyene bli bygget med vern mot atom-, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen). Fartøyene skal ha evne til å operere selvstendig over en lengre periode, kun med tilførsel av drivstoff. I tillegg vil de ha utstyr for å kunne motta etterforsyninger fra NATOs forsyningsfartøyer.
Helikoptrene utgjør en integrert del av fartøyets våpen- og sensorsystem, og skal kunne utføre maritim overvåking og ubåtjakt. Som nevnt vil helikoptrene øke fregattenes evne til å finne og nedkjempe ubåter på lang avstand, noe som øker fartøyenes sikkerhet og evne til effektiv oppgaveløsning.

Fartøyets hovedvåpen og beskyttelsessystemer skal bygges opp modulært slik at nye systemer, ny teknologi og ny programvare kan integreres på fartøyene om nødvendig. Dette innebygde vekstpotensialet gjør det mulig å utnytte den teknologiske utviklingen og møte nye trusler gjennom fartøyenes levetid.

2.5 Kontraheringsstrategi og leverandørkandidatenes tilbud
På bakgrunn av beslutningen om å gjennomføre anskaffelsen i internasjonal konkurranse gikk det i 1997 ut invitasjon til utvalgte verft og våpensystemleverandører om å delta i konkurransen om leveranse av de nye fregattene. Tolv kandidater inkludert en norsk gruppering meldte sin interesse.

Etter en grundig evaluering av kandidatenes prisestimater og konseptuelle løsninger, ble det i juli 1998 besluttet å sende forespørsel til tre aktuelle hovedleverandører, to utenlandske og en norsk, om utarbeidelse av grunnleggende spesifikasjoner og bygging av fartøyene. Fra februar 1997 til august 1998 har den norske grupperingen deltatt i en integrert prosjektorganisasjon sammen med Sjøforsvarets forsyningskommando. Denne arbeidsformen har foruten å bygge opp kompetansen i norsk industri med tanke på utarbeidelsen av et konkurrerende tilbud, tilført Sjøforsvarets forsyningskommando nødvendig kompetanse på flere områder. Fra august 1998 har imidlertid den norske grupperingen deltatt i konkurransen på like vilkår med de utenlandske kandidatene.

Tilbudene ble levert 1 mars 1999. I samsvar med forespørselen som ble sendt leverandørene i november 1998 var tilbudene forutsatt å bygge på tre hovedprinsipper; fastpris for en størst mulig del av anskaffelsen, at leverandøren påtar seg ansvaret for fartøyenes samlede ytelser og at leveransen er sikret gjennom tilfredsstillende garantier. Denne strategien ble lagt opp i samarbeid med regjeringsadvokaten.

De utenlandske kandidatene har innlevert tilbud i tråd med disse prinsippene. Den norske leverandøren har derimot på vesentlige punkter fraveket disse. Dette gjelder både kravene til fartøyenes ytelser, finansielle garantier og graden av fastpris. Det norske alternativet ligger videre vesentlig over den utenlandske kandidaten med lavest pris. Forsvaret legger stor vekt på å se de samlede drifts- og investeringskostandene i sammenheng. Så langt har evalueringen ikke godtgjort at den norske løsningen vil gi lavere totale driftskostnader enn de utenlandske alternativene. Et eventuelt valg av en utenlandsk leverandør er heller ikke til hinder for at vedlikeholdet av fartøyene finner sted i Norge. Norsk industri vil blant annet gjennom gjenkjøpsavtaler kvalifisere seg til dette. Erfaringene bl a fra ULA-klasse ubåtene er gode i så måte.

Forsvaret har kapasitetsmessige begrensninger i forhold til å forhandle med flere leverandører samtidig. Forhandlingene startes derfor opp med den utenlandske kandidaten som etter departementets vurdering har gitt det beste tilbudet. Resultatet i disse forhandlingene avgjør om Forsvaret går videre med forhandlinger med den andre utenlandske kandidaten, og eventuelt deretter den norske kandidaten. På dette grunnlag har Sjøforsvarets forsyningskommando startet kontraktsforhandlingene med sikte på å kunne legge frem en ferdig forhandlet kontrakt med anbefaling om valg av leverandør i løpet av høsten 1999.
Parallelt med kontraktsforhandlingene vil Forsvarsdepartementet gjennomføre gjenkjøpsforhandlinger. Det legges opp til at gjenkjøpsforhandlingene skal sluttføres samtidig med kontraktsforhandlingene. Dette forutsetter imidlertid at leverandørene innen dette tidspunktet er i stand til å presentere et gjenkjøpstilbud som møter våre krav. I samsvar med gjeldende regelverk kreves det 100 prosent gjenkjøp. Gjenkjøpsavtalen vil være en integrert del av kontrakten.

2.6 Usikkerhet i prosjektet
Det er på dette tidspunkt vanskelig å ha fullstendig oversikt over risiko og usikkerhet ved prosjektet. Arbeidet med kartlegging og styring av risiko vil bli videreført både under kontraktsforhandlingene og i gjennomføringsfasen av prosjektet. Utfordringen ligger derfor i å kunne styre og kontrollere risikoen slik at usikkerheten i prosjektet blir akseptabel. På bakgrunn av risiko- og usikkerhetsanalysene, vil de nødvendige prosjektreservene bli avsatt innenfor den vedtatte rammen for fregattprosjektet.
De viktigste områdene for usikkerhet vi i dag er kjent med knytter seg til følgende forhold:
Integrasjon: Uansett valg av leverandør vil integrasjon av en rekke komplekse delsystemer ombord på fartøyene medføre usikkerhet. Denne usikkerheten oppstår således selv om delsystemene langt på vei representerer kjent teknologi og kjente produkter. Videre er flere tilhørende prosjekter fortsatt i utviklingsfasen, se kapittel 2.7.3. Dette gjør at det er umulig å fastlegge grensesnittene mellom systemer ombord på fartøyene fullt ut på det nåværende tidspunkt.

Spesifikasjoner: Fregattene skal være tilpasset norske behov og forutsetninger, og kravene til fartøyene er stilt gjennom et meget stort antall spesifikasjoner. Dette innebærer en risiko for å overse sammenhenger mellom enkelte av spesifikasjonene. Sammen med test- og verifikasjonskriteriene som skal etableres for fartøyene, kan dette være et usikkerhetsmoment i prosjektet.

Valutaendringer og priseskalering: Prosjektet vil under hele anskaffelsesfasen uansett valg av leverandør, være berørt av svingninger i valutaen. Det er ikke lagt inn sikkerhetsmarginer for dette. Departementet vil følge prosjektet spesielt i forhold til justering av kostnadsrammen som følge av pris- og valutaendringer. I tillegg til den praksis som er lagt til grunn ved øvrige kategori 1-prosjekter, planlegges det å etablere enda hyppigere og mer omfattende rapporter for å holde kontroll med kostnadsutviklingen.

Usikkerheten er søkt redusert på en rekke måter. Det lagt opp til en kontraktsform som krever én hovedleverandør med ansvar for både utvikling og produksjon av fartøyene som et integrert kampsystem. Dette vil bidra til å klarlegge ansvarsforholdet mellom Forsvaret og hovedleverandøren. Som en del av prosjektets styrings- og beslutningsunderlag, vil prosjektorganisasjonen arbeide aktivt med å håndtere usikkerheten i prosjektet. Dette innebærer en løpende og systematisk prosess for å identifisere, analysere og følge opp usikre forhold i og rundt prosjektet. I tråd med de retningslinjer som gjelder for store anskaffelsesprosjekter i Forsvaret, vil dette bli fulgt opp av Forsvarets ledelse. Oppmerksomheten vil bli rettet mot prosjektets kostnad, fremdrift og ytelse.

2.7 Andre forhold innenfor totalprosjektet
Forsvarsdepartementet har gjennom sine prinsipper for totalprosjektering lagt vekt på å beskrive de totale virkningene av fregattprosjektet. Dette omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg, drift og tilhørende prosjekter på materiellsiden. I tillegg presenteres næringspolitiske sider ved prosjektet i tekstboks 2.2.

2.7.1 Eiendom, bygg og anlegg
Ved innfasingen av de nye fregattene blir det lagt vekt på å utnytte eksisterende bygg og anlegg ved Haakonsvern orlogsstasjon. Likevel er det et betydelig behov for nyinvesteringer og oppgradering av eiendom, bygg og anlegg i forbindelse med fregattanskaffelsen. Det samlede behovet er foreløpig anslått til ca 350 millioner kroner med en usikkerhet på +/- 30 prosent. De økonomiske rammene for eiendoms-, bygg- og anleggsanskaffelsen blir holdt utenfor prosjektets totale ramme, og posteres over kapittel 1760 post 47.
De viktigste anskaffelsene på eiendoms-, bygg- og anleggssiden vil være tilpassinger/ombygginger av eksisterende verksted- og lagerfasiliteter, etablering av kontorlokaler og tilgang til drivstoffanlegg for helikopter. I tillegg vil det være behov for utvidelse av dagens tørrdokk og nye kaier.
Hensiktsmessighet og lønnsomhet ved innleie av sivil dokkingskapasitet vil bli vurdert som alternativ til utvidelse av eksisterende tørrdokk. Behovet for nye kaier er under vurdering og vil først bli fastsatt når antall fartøyer er endelig bestemt. Investeringene planlegges gjennomført i perioden 2002-2010.

2.7.2 Driftskonsekvenser
Forsvarsdepartementet legger stor vekt på å utforme et effektivt driftskonsept som gir høy operativ utnyttelse av fartøyene. De nye fregattene vil imidlertid uansett driftskonsept kreve betydelige drifts- og vedlikeholdsmidler. Driftskostnadene er anslått til ca 670 millioner kroner pr år, inklusive 40 millioner til drift av helikopterskvadronen. Sammenliknet med dagens nivå, vil drift og vedlikehold av de nye fartøyene kreve anslagsvis 300-400 millioner kroner mer pr år. Dette vil så langt det er mulig bli dekket inn ved endringer og innsparingstiltak i Sjøforsvarets øvrige struktur. I tråd med de strukturmål som fastsettes i St meld nr 22 (1997-98), planlegges det å fase ut KOBBEN-klassen ubåter. Regjeringens forslag til endringer i Sjøforsvarets regionale organisasjon er oversendt Stortinget, jf St prp nr 33 (1998-99). Ytterligere tiltak i Sjøforsvarets landorganisasjon vil bli vurdert og iverksatt som ledd i oppfølging av St meld nr 22 (1997-98).

Som en oppfølging av Innst S nr 245 (1997-98), jf St meld nr 22 (1997-98), skal Forsvarets logistikkside utredes med tanke på reduksjon og tilpassing til den operative struktur. For Sjøforsvaret omfatter utredningen sentralisering av lagre og vedlikehold av materiell til de mest moderne og best egnede anleggene. Disse utredningene vil på sikt kunne påvirke utviklingen av støtteorganisasjonene i Sjøforsvaret. Det vil bli nødvendig å gjennomgå den samlede militære virksomheten i Bergensområdet med tanke på å gjennomføre innsparings- og effektiviseringstiltak. Som følge av denne type endringer vil driftsmidler kunne overføres blant annet til de nye fregattene.

Driftsaspektet er imidlertid ikke kun et spørsmål om økonomi. Tilstrekkelig tilgang på kompetanse og personell er også viktig for å kunne drifte de nye fregattene. I denne sammenheng planlegges følgende tiltak:
Sjøforsvarets utdanningssystem vil bli tilpasset det økte behovet for kompetanse og personell. Den pågående omorganiseringen i Sjøforsvaret vil frigjøre stillinger for dette personellet.
Sjøforsvarets vedlikehold og forsyningsorganisasjon vil bli tilpasset materiellanskaffelsen innenfor dagens rammer. Vedlikehold og forsyning av fartøyene utover dette vil bli konkurranseutsatt der dette er forenlig med de beredskapsmessige krav.
For understøttelse ved lang tids fravær fra Sjøforsvarets hovedbase planlegges et «Rapid Reaction Logistic Support» kontainerbasert konsept innført etter mønster av Luftforsvarets IRF-konsept.
Det vil for øvrig bli lagt vekt på tiltak for å oppnå effektivt vedlikehold og tilstrekkelig forsyning av fartøyene, sikre at besetningene og vedlikeholdsorganisasjonen på land blir i stand til å ta imot og betjene utstyret på en betryggende måte, tilpasse Sjøforsvarets organisasjon og infrastruktur, og ivareta miljø og sikkerhet på en forsvarlig måte.

2.7.3 Relaterte prosjekter
Som nevnt under kapittel 1.2 representerer fregattene et eget system i Forsvaret. Det betyr at anskaffelsen av fregattene må ses i sammenheng med andre godkjente og planlagte prosjekter.
Enhetshelikopter
Prosjektet omfatter felles anskaffelse av middels tunge helikoptre til ulike deler av Forsvaret for å redusere de samlede investerings- og driftskostnadene mest mulig. Prosjektet er i definisjonsfasen, og det planlegges bl a med anskaffelse av maritime helikoptre til fregattene. Det vises for øvrig til kapittel 5.3.
Nye sjømålsmissiler
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1994-95), jf St prp nr 1 (1994-95), og omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål. Foreløpig er prosjektet godkjent for utviklingsfasen som omfatter utvikling av missil med tilhørende støtteutstyr, og kontrakt for dette ble inngått i 1996. Prosjektet finansieres utenfor fregattprosjektets ramme. Nytt sjømålsmissil vil bli både fregattenes og missiltorpedobåtenes hovedvåpen for å bekjempe overflatefartøyer.
Oppgradering av overflate-til-luftmissilet Sea Sparrow
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1994-95), jf St prp nr 1 (1994-95). Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt i NATO hvor elleve nasjoner deltar. Teknisk og operativ evaluering planlegges ferdig i løpet av 1999. Produksjon av missilet planlegges startet i år 2001, og anskaffelsen av missilene skal finansieres innenfor rammen av fregattprosjektet. Missilene blir fregattenes våpen for å bekjempe fly.
Når det gjelder våpensystemene er det vanskelig å foreta en entydig avgrensing mellom de prosjekter som er knyttet til fregatter og andre prosjekter. Det er imidlertid lagt til grunn at prosjektrammen og fregattenes andel av tilleggsprosjektene som ikke er presentert for Stortinget, utgjør følgende:

Tabell 2.1
Konsept- og definisjonsfasen
0,5 mrd kroner
Fregatter inkl utstyr som dekkes innenfor prosjektrammen
12,2 mrd kroner
Bygg- og anleggsinvesteringer relatert til fregattanskaffelsen
(+/- 30 prosent usikkerhet)
0,4 mrd kroner
Anskaffelse av nye sjømålsmissiler (relatert til fregattanskaffelsen)
0,8 mrd kroner
Helikoptre (relatert til fregattanskaffelsen)
1,0-1,5 mrd kroner
Til sammen
14,8-15,5 mrd kroner

I tillegg kommer prosjektene «Oppgradering Sea Sparrow» og «Utvikling av nye sjømålsmissiler», jf tabell 1.1 som er lagt frem for Stortinget i hhv St prp nr 1 (1994-95) og St prp nr 1 (1995-96).

Forsvarsdepartementet vil legge dette til grunn for den videre oppfølging av prosjektene. Det understrekes imidlertid at tilleggsprosjektene ligger langt frem i tid og at anslagene foreløpig er usikre, jf kapittel 1.2.

Boks 2.2 Næringspolitiske sider ved fregattprosjektet
Forsvarsdepartementet har bidratt med et aktivt næringspolitisk engasjement for å legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne delta i konkurransen om å levere fartøyene. Den norske hovedleverandørkandidaten har i omlag 1 1/2 år arbeidet i en integrert prosjektorganisasjon sammen med Sjøforsvarets forsyningskommando. I dette arbeidet har den norske gruppen fått førstehånds kunnskap til og dels deltatt i utviklingen av fartøyenes funksjonelle krav og spesifikasjoner.

Skulle anskaffelsen skje utenlands vil gjenkjøp være et viktig virkemiddel for å involvere norsk næringsliv i størst mulig grad. I tråd med retningslinjene for gjenkjøp vil Norge kreve gjenkjøp tilsvarende hele anskaffelsesverdien i kontrakten. Det innebærer at hvis det velges en utenlandsk hovedleverandør, skal hele kontraktssummen kompenseres i Norge.
Uansett valg av leverandør, norsk eller utenlandsk, vil imidlertid over halvparten av anskaffelsene i selve prosjektet måtte foretas utenlands. Gjenkjøp vil derfor uansett være en viktig del av prosjektet. Det er fra Forsvarsdepartementets side etablert et godt samarbeid med de aktuelle leverandørene. De foreliggende utkast til gjenkjøpstilbud er av en slik karakter at departementet anser det som sannsynlig at de utenlandske leverandørene fullt ut er i stand til å oppfylle våre gjenkjøpskrav både hva gjelder omfang og kvalitet. På grunn av konkurransesituasjonen har ikke de norske bedriftene, som sammen utgjør det norske alternativet, kunnet gjennomføre detaljerte samtaler vedrørende industrisamarbeid med noen av de utenlandske kandidatene. For å sikre at disse bedriftene gis muligheter til å bli involvert i prosjektet dersom det norske alternativet ikke blir valgt, har Forsvarsdepartementet åpnet for at de utenlandske leverandørene kan revidere sine gjenkjøpstilbud også etter tilbudsfristen 1 mars 1999. Forhandlinger om innholdet i gjenkjøpstilbudene vil pågå frem til kontraktsinngåelse. Det er en forutsetning for inngåelse av kontrakt at en tilfredsstillende gjenkjøpsavtale er akseptert og underskrevet av den leverandøren som velges.

Alle de tre kandidatene har levert planer for gjennomføring av en eventuell gjenkjøpsforpliktelse sammen med tilbud på bygging av fartøyene. Det er lagt vekt på følgende:
direkte leveranser til fartøyene anskaffelser av norskprodusert forsvarsmateriell
strategiske prosjekter som kan være utgangspunkt for etablering av langsiktig samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri i form av allianser, samarbeidsavtaler mv.
Direkte leveranser til fartøyene vil gi betydelige oppdrag til norsk industri. Fregattenes lange levetid medfører store muligheter for leveranser fra norske bedrifter til fregattene i flere tiår fremover. Dette forutsetter imidlertid at norsk industri er i stand til å levere riktig kvalitet til riktig pris.

Gjenkjøp er et viktig virkemiddel for å få adgang til markeder som normalt er svært vanskelig tilgjengelig for norsk industri. Riktig bruk av gjenkjøp gir derfor muligheter til å skape langsiktig samarbeid med utenlandske leverandører. Disse leverandørene er ofte store internasjonale selskaper med aktiviteter på mange områder. Et tett samarbeid mellom slike selskaper og norske bedrifter kan gi aktuelle gevinster ikke bare i form av ordretilgang, men også i form av posisjonering i forhold til den globale restrukturering som i dag foregår innenfor forsvarsindustrien.

Derfor kan de strategiske mulighetene som ligger i å etablere et tett samarbeid med en av de utenlandske hovedleverandørene være svært verdifulle. Begge de utenlandske kandidatene er store aktører i global sammenheng. I denne forbindelse kan det være gevinster å hente både på kort og lang sikt dersom norsk industri gjennom fregattanskaffelsen kan posisjonere seg som strategiske leverandører av delsystemer, komponenter og annet utstyr til en av de utenlandske leverandørene.